Det Norske Akademis Ordbok

bust

Likt stavede oppslagsord
bust 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; busten, buster
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
busten
ubestemt form flertall
buster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bust]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt burst, bust; dansk børst, børste, svensk borst, middelnedertysk burst, bürst, gammelengelsk byrst; beslektet med børste
BETYDNING OG BRUK
mest kollektivt
 stivt, oppstående, grovt hår hos dyr, særlig hos gris
 | jf. grisebust
EKSEMPEL
  • bust av svin
SITATER
  • [hundene stod] med hoderne paaskakke og busten ret tilveirs
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 274 1903)
  • haaret hans staar paa hodet som bust
     (Gabriel Scott Kilden 123 1918)
  • øienbrynene står ut i været som bust
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 53 1929)
  • spise grisesvor med bust
     (Tove Nilsen G for Georg 42 1997)
  • han smilte truende til bikkja. Den sparsomme busten strittet over den brede nakken
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
UTTRYKK
så busta fyker
 | så busten(e) fyker
overført, med verb som slåss, krangle, trette
 med voldsom intensitet
; på harde livet
  • de, som liker hverandre bedst, trætter, saa busta fyker
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 115 1886)
  • de to stridende parter er saklig enig. Enda slåss de så busta fyker
     (Arbeiderbladet 1929/27774/2)
  • Skræppe-Alf pryglede ham, så bustene føg
  • de trettet så busta føyk
     (Synnøve Christensen Kaleidoskop 62 1950)
  • Johan og Klara kranglet ofte så busta føyk
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
reise/skyte bust
1 
reise hårene til værs (som reaksjon på frykt, aggresjon)
2 
overført
 bli sint
; vise kraftig motstand
; gjøre innvendinger
  • de andre herrerne av riksraadet hadde forsøkt at reise bust mot ham
     (Sigrid Undset Husfrue 351 1921)
  • de gode stillinger syntes å tilfalle dem som hadde partiboken iorden og aldri reiste bust
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 120 1957)
  • de reiste bust da spørsmålet om Sylvias oppholdstillatelse kom opp
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
1.1 
(bunt av) hår eller lignende materiale, festet på en børste, kost e.l.
EKSEMPLER
  • en børste med stiv, myk bust
  • stiv bust fra en piassavakost
SITATER
  • en feiekost med slitt bust
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 180 1988)
  • familiens tannbørster står i en kopp på badet med busten opp
     (Karl Ove Knausgård Om vinteren 165 2015)
hår hos menneske
SITATER
  • en opkomlings næve! senet, fregnet, med nogen stride, blonde bust utover haandbaken
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 281 1919)
  • [Haltmarja] hadde innfallen munn og bust på haka
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 28 1929)
  • han har hår på hendene. Svarte, glisne buster
     (Laila Stien Noveller i utvalg 29 1996)
  • [barten] var påfallende mørkere enn kinnskjegget, og med stri bust
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 38 1997)