Det Norske Akademis Ordbok

skytning

Likt stavede oppslagsord
skytning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skytningen, skytninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skytningen
ubestemt form flertall
skytninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt skytningr
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 sammenskuddslag
; spleiselag
 | jf. gilde
SITATER
  • i kong Olavs dager blev skytninger og gravøl almindelige i kjøbstæderne
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 652)
  • [han] holdt sine huskarler bedre end andre lendermænd, ti han drak aldrig i skytninger
     (Hans E. Kinck Steder og folk 198 1924)
2 
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 skytningsstue
SITAT
  • staak og skrik i skytningerne og fra tavernerne
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)