papegøye
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; papegøyen, papegøyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
papegøyen
ubestemt form flertall
papegøyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[papəgøi`ə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk papegoie, fra gammelfransk papagai, spansk papagayo; trolig fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fugl i ordenen papegøyefugler
SITATER
-
papegøyen var renessansen favorittfugl
-
en venn av familien [til Johan Borgen] hadde en gammel papegøye som kunne si en eneste setning, som til gjengjeld ble hyppig gjentatt: «Leser De Dagbladet, fy faen! Leser De Dagbladet, fy faen!»(Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)
-
papegøyen kunne banne på mange språk og fornøye damene i salongen til hertuginnen med de utroligste obskøniteter
-
papegøyen sitter på skulderen min og har skarpe klør(Benedicte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er LBK 2010)
-
i kunstens bruk av symboler kan en papegøye uttrykke sannhet – for som vi vet – papegøyen sier bare det den har hørt, den legger ikke til noe selv(Dag Blakkisrud Til bestandig erindring 93 2023)
2
overført
person som tankeløst gjentar en lært ramse
; tankeløs etterplaprer av andres meninger
SITAT
-
universitetene … formet studentene om til papegøyer som på det mest tomhjernete papegøyevis gjentok alt som ble fortalt dem
3
fugl av tre (e.l.) satt på en stang og brukt som mål ved
skyting
UTTRYKK
skyte papegøyen
overført
ha hellet med seg
; være svineheldig
-
den talentfulde D i hovedstadene avis forlovet med datter til en af landets første rigmænd; han havde skudt papegøien
-
«Vi skjøt nok papegøyen i går!» sa han smilende. «Men guttene hadde sin fulle hyre med å få tatt ham levende.»