Det Norske Akademis Ordbok

knoppskyte

knoppskyte 
verb
MODERAT BOKMÅLknoppskyting
verbalsubstantiv
knoppskyting
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
biologi, bare alminnelig i adjektivisk presens partisipp, om organisme
 formere seg ved å skyte ut en utvekst (en knopp) som utvikler seg til et eget individ
EKSEMPEL
  • knoppskytende dyr, planter
overført
 åpne eller anlegge filial
; danne ny avdeling
; sette i gang ny virksomhet
SITATER
  • institusjoner knoppskyter i øst og vest
     (Naturen 1966/539)
  • opprinnelig hadde Quisling tenkt seg at sentralkomiteen i Oslo gjennom personlige kontakter skulle knoppskyte til liknende grupper rundt i landet
     (Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 117)