blink
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blinken, blinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blinken
ubestemt form flertall
blinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bliŋk]
ETYMOLOGI
trolig til blinke; jf.
imidlertid også dansk blink 'fiskeredskap i form av blankt, skjeformet metallblad med krok(er)
i'
BETYDNING OG BRUK
fiske, dialektalt
ung, sølvblank laks
SITAT
-
det er en «blink» paa sine fem mærker