Det Norske Akademis Ordbok

gand

gand 
substantiv
BØYNINGen; ganden, gander
UTTALE[gan:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gandr 'kjepp, tryllestav'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 spiss pinne
; tilspisset kjepp
2 
i folketro
 trolldom, magi utøvet særlig hos samene
SITATER
  • der har finnefolket udøvet sine trolddomskunster, «sat gan»
     (Jonas Lie Den Fremsynte 32 1873)
  • denne gan, sagde jeg, var av en langt farligere kraft end lappens
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 144 1919)
  • lappernes «Gan» eller trolddom er smaa dyr, som de gjemmer i en kasse
     (Andreas Haukland Bonsaks fortællinger 20 1902)
  • en heks … som kunne gane, som kastet gan på de kristne
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 113 1964)
3 
i folketro
 sykdom skal være påført ved gand
EKSEMPEL
  • kaste gand på noen
SITAT