Det Norske Akademis Ordbok

utskyte

utskyte 
verb
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 skyve, støte, skubbe ut
SITATER
  • træng dig ikke ind, at du ikke skal udskydes
     (Sir 13,13 eldre oversettelse; 1994 (13,10): treng deg ikke fram, for du kan bli vist tilbake)
  • se denne skjønne og høvdingslike kvinde sitte, halvgammel og utskutt, i et slikt usselt hybøle
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 221 1927)
     | jf. utskudd
utsette
SITATER
  • tiden skal vise, hvor beføiet theatret har været til at udskyde mit nye skuespil
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 204)
  • tiden har udskudt hans ønsker
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 68)
  • kommunevalget utskytes fra 1940 til 1941
     (Aftenposten 1938/75/1/1–2)
refleksivt
 
utskyte seg
 foreldet
 bevege seg raskt
SITAT
  • [hans rettferds palmestokk] udskyder sig i vredens vilde tjørn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 64)
nå mest som verbalsubstantiv eller i perfektum partisipp
 sende, slynge, skyte ut (pil, kule, prosjektil e.l.)
EKSEMPEL
  • utskytning av torpedoer
SITATER
4.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utskutt
 om kanon, batteri
 som har skutt ut, brukt opp all sin ammunisjon
EKSEMPEL
  • batteriet er utskutt
SITAT
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utskutt
 om område
 som er skutt tomt for vilt
SITAT
  • strøget i nærheden af skibet blev snart udskudt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 113 1903)
nå bare i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv, om plante
 vokse
; skyte ut
EKSEMPEL
  • utskyting av utløpere
SITAT
  • [min sjel] sit blomster et qvad, en blodrød pione ligt, da udskjød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 31)
i adjektivisk presens partisipp
 
utskytende
 litterært
 som skyter ut
; som stikker, strekker seg ut
SITATER
  • jeg skulde skraa over en udskydende tunge
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 17 1903)
  • han holder [glassene] høyt for å unngå de urolige og utskytende kroppsbevegelsene rundt oss
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)