Det Norske Akademis Ordbok

anskyte

anskyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLanskytning, anskyting
verbalsubstantiv
anskytning, anskyting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk anschießen, sammensatt av an og schießen 'skyte'
BETYDNING OG BRUK
jakt, særlig i adjektivisk perfektum partisipp
 (bare) såre ved skudd
SITATER
  • den gamle binne var anskudt og faldt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 453 1897)
  • der [ble] fanget fire retthvaler, mens man mistet to anskutte
     (Bjarne Aagaard Fangst og forskning i Sydishavet I 26 1930)
  • [det] skal være forbudt å fange, jage, anskyte eller drepe sel og klappmyss
     (Aftenposten 07.02.1948/5)