Det Norske Akademis Ordbok

anskyte

anskyte 
verb
MODERAT BOKMÅLanskytning, anskyting
verbalsubstantiv
anskytning, anskyting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk anschießen, sammensatt av an og schießen 'skyte'
BETYDNING OG BRUK
jakt, særlig i adjektivisk perfektum partisipp
 (bare) såre ved skudd
SITATER
  • den gamle binne var anskudt og faldt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 453 1897)
  • der [ble] fanget fire retthvaler, mens man mistet to anskutte
     (Bjarne Aagaard Fangst og forskning i Sydishavet I 26 1930)
  • [det] skal være forbudt å fange, jage, anskyte eller drepe sel og klappmyss
     (Aftenposten 07.02.1948/5)