anskyte
verb
MODERAT BOKMÅLanskytning,
anskyting
verbalsubstantiv
anskytning,
anskyting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jakt, særlig i adjektivisk perfektum
partisipp
(bare) såre ved skudd
SITATER
-
den gamle binne var anskudt og faldt
-
der [ble] fanget fire retthvaler, mens man mistet to anskutte
-
[det] skal være forbudt å fange, jage, anskyte eller drepe sel og klappmyss(Aftenposten 07.02.1948/5)