Det Norske Akademis Ordbok

"skille seg"

55 treff

  • breste

    verb skille seg i ostestoff og myse ...
  • utvitre

    verb skille seg ut (på overflaten av noe) ...
  • selvlemlestelse

    substantiv det å lemleste seg selv, visse dyrs evne til å løsne og skille seg ved deler av kroppen sin ...
  • sære

    verb sære seg ut ...
  • frahende

    verb skille seg av med ...
  • utfelling

    substantiv det å utfelle, få løst stoff i væske til å skille seg ut som et fast bunnfall, utfelt stoff ...
  • motsols

    adverb mot solen, jf. rangsøles, ...
  • snippeproletariat

    substantiv proletariat (av arbeidsledige eller dårlig lønnede mennesker) av middelstanden, som i klesdrakt prøver å skille seg ut fra arbeiderklassen ...
  • divergisme

    substantiv det å divergere, skille seg ut ...
  • utfelle

    verb få løst stoff i væske til å skille seg ut som et fast bunnfall ...
  • spinnoff

    substantiv biprodukt ...
  • løype

    substantiv (væske med) enzym (eller blanding av enzymer) som får melk til å skille seg i ostestoff og myse, og som især finnes i løypemagen hos unge drøvtyg...
  • hæde

    verb håne jf. gudhæding ...
  • utprege

    verb prege (mynt), særpregeskille seg ut ...
  • livsstilscoach

    substantiv person som driver coaching i hvordan man kan nå sine yrkesmessige og personlige mål ...
  • utspytte

    verb støte ut, skille seg av med gjennom munnen ...
  • separatisme

    substantiv streben etter å skille seg ut fra en helhet jf. partikularisme ...
  • skilt

    adjektiv som har skilsmisse bak seg (og ikke har giftet seg på nytt) til forskjell fra gift; jf. nyskilt ...
  • en bloc

    adverb samlet, fullt og helt ...
  • breste

    verb få til å briste, gå i stykker, få (oppvarmet melk) til å skille seg i ostestoff og myse ...
  • krystallisere

    verb anta krystallform, gjøre tydelig (og urokkelig)gjøre sikker ...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • fraskille

    verb skille fra, skilt fra ektefelle, adskille seg ...
  • sammenløpe

    verb løpe, stimle sammen, løpe sammen, gå i ett løpe (sammen) ...
  • avhende

    verb skille seg av med ved salg ...
  • adskille

    verb skille fra hverandre, gå fra hverandre jf. skille og skille ad, danne skille mellom, skille mellom, være forskjellig, skille seg ut (fra) ...
  • avvik

    substantiv det å vike av fra en viss retning, lengde, avstand, vinkel eller verdi som noe avviker med (i forhold til noe annet), det å avvike, være forskjellig (fra)det &arin...
  • differensiere

    verb skape variasjon eller forskjeller (i noe som tidligere har dannet et ensartet hele), tilpasse (til enkeltpersoner, grupper) oppfatte som forskjellig, skille seg ut, derivere ...
  • skalle

    verb rense for skall eller stilker, skrelle (løk) lag for lag, tilhugge (tømmerstokk) i enden flakvis miste hud jf. flasse ...
  • avvikelse

    substantiv det å vike av, det å avvike, være forskjellig, det å unnlate å følge lov, påbud, avtale, politisk program, det å avvike, skille seg (...
  • distingvere

    verb skjelne, skille (mellom), skille ut, skille seg ut ...
  • utrangere

    verb fjerne, slutte å bruke, skille seg av med (brukbar gjenstand eller fast eiendom) som ikke lenger er formålstjenlig å bruke, jf. kassere og rangere, føre (jer...
  • allikevel

    adverb motsatt av det som er uttrykt eller forventet, under alle omstendigheter jf. likevel, til tross for at ...
  • heder

    substantiv aktelse, noen eller noe som tjener noen til ære ...
  • kvittere

    verb gi skriftlig bevis (for mottagelse av penger, varer e.l.), forsyne (regning) med en erklæring om at det beløp det gjelder er mottatt, underskrevet med utstederens (pengem...
  • dusin

    substantiv antall av tolv (særlig brukt tidligere ved kjøp og salg), alminnelig jf. tylft, ...
  • omgås

    verb passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre, være jevnlig sammen med, behandle jf. omgang ...
  • skilsmisse

    substantiv det å bli eller være adskilt, brakt i avstand (fra noe(n)), oppløsning, opphevelse av ekteskap jf. separasjon ...
  • berme

    substantiv bunnfall i vin og andre gjærede drikker, det man sist drikker av vin eller øl laveste, usleste lag av befolkningen ...
  • spalte

    verb dele i to (på langs, lagvis), skille seg, bringe bort fra hverandre dele opp i (to) adskilte deler, splittet, splitte seg oppløseløse seg opp (i sine kjemiske best...
  • gemen

    adjektiv felles, gemyttlig, folkelig (overfor underordnede, laverestående), alminnelig, som hører til, er typisk for folkets brede lag, menig i høy grad simpel ...
  • kvitte

    verb la et krav gå opp i opp med et motkrav, komme ut på ett ...
  • utmerke

    verb skille ut, peke ut, kjennetegne som særlig god, dyktig, som særlig egnet eller til å bli foretrukket gjøre seg (positivt) bemerket ...
  • flokk

    substantiv (større) samling av dyr eller mennesker, massen, de nærmeste, folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de s&oslas...
  • sprekke

    verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...
  • merke

    verb sette merke på, ved synlige tegn vise sin skadelige virkning på gi nøye akt påfeste i minnet, bli var jf. NB, obs ...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • løse

    verb gjøre fri, løs (noe(n) som har vært festet, bundet e.l.), befri (fra fangenskap e.l.), slippe løs (noe som har vært holdt tilbake) (delvis) åpne...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 55 av 55 totalt