hæde
verb
BØYNINGhædet, hædet, hæding 
preteritum
hædet
perfektum partisipp
hædet
verbalsubstantiv
hæding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:`də]
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt hæða
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
håne
; forhåne
| jf. gudhæding
SITATER
-
synd er det at hæde en arm stakkar
-
opprørsk må han også ha vært, Tor Jonsson, overfor småmannsgrendas hæding mot den som vil skille seg ut