avvik
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; avviket, avvik 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
avviket
ubestemt form flertall
avvik
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å vike av fra en viss retning
EKSEMPEL
-
avvik fra kurven
2
overført
lengde, avstand, vinkel eller verdi som noe avviker med
(i forhold til noe annet)
SITATER
-
en tidsperiode med store variasjoner og avvik i atmosfærens sirkulasjon(Naturen 1968/436)
-
skuddet ble avfyrt med 90 graders avvik fra påbudt skyteretning(NTBtekst 13.10.1989)
3
overført
det å avvike, være forskjellig (fra)
EKSEMPEL
-
avvik fra forventet utvikling
SITAT
-
håndteringen av avvik og endringer i prosjektet(Stortingsforhandlinger 1998–99/nr. 6aIb/Innst. S. nr. 158/2)
3.1
det å unnlate å følge lov, påbud, avtale, politisk program
e.l.
SITATER
-
Kreml vil ikke tåle avvik fra de allierte(Arbeiderbladet 1968/225/2/2)
-
kamp mot avvik
3.2
ofte nedsettende, særlig knyttet til
sosiale normer, seksualitet, moral e.l.
det å skille seg (sterkt) ut
; måte man skiller seg ut på
SITATER
-
mennesker som på grunn av et psykisk avvik ikke kan leve ute i samfunnet(Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1965/3/37/1)
-
han disponerte et kartotek med delikate opplysninger om alt fra svarte konti til seksuelle avvik