Det Norske Akademis Ordbok

adskille

adskille 
verb
MODERAT BOKMÅLadskillelse
verbalsubstantiv
adskillelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´dʃilə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form adskille; se ad og skille; jf. norrønt skilja i betydningen 'skille, føre fra hverandre'; se også adskilt, adskillelse og adskilles
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 skille fra hverandre
; løse sammenhengen, forbindelsen mellom
 | jf. skille og skille ad
EKSEMPLER
  • adskille barnet fra foreldrene
  • leve adskilt
     | jf. adskilt
SITATER
  • hvad Gud har sammenføiet, skal mennesket ikke adskille
     (Matt 19,6)
     | om ektefolk
  • han havde været gift, men var adskilt fra konen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 240)
1.1 
som s-verb (med refleksiv betydning)
 
adskilles
 gå fra hverandre
; skilles
SITAT
danne skille mellom
EKSEMPEL
  • elven adskiller de to landene
SITAT
  • i ørska ble Isak vekket av de glefsende stemmene deres gjennom den dobbeltisolerte murveggen som adskiller hans rom fra deres
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
skille mellom
; skjelne
EKSEMPEL
  • de to typene lar seg vanskelig adskille
refleksivt
 
adskille seg
 være forskjellig, skille seg ut (fra)
EKSEMPEL
  • huset adskilte seg lite fra bygningene omkring
SITAT
  • [russiske intellektuelle] var klar over at deres form for nasjonalstat adskilte seg fra etablerte nasjonalstater som England og Frankrike
     (dagsavisen.no 14.04.2010)