adskille
verb
MODERAT BOKMÅLadskillelse 
verbalsubstantiv
adskillelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´dʃilə]
ETYMOLOGI
dansk form adskille; se ad og skille; jf. norrønt skilja i betydningen 'skille, føre fra hverandre'; se også adskilt, adskillelse og adskilles
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
skille fra hverandre
; løse sammenhengen, forbindelsen mellom
EKSEMPLER
-
adskille barnet fra foreldrene
-
leve adskilt| jf. adskilt
SITATER
-
hvad Gud har sammenføiet, skal mennesket ikke adskille(Matt 19,6)| om ektefolk
-
han havde været gift, men var adskilt fra konen(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 240)
1.1
som s-verb (med refleksiv betydning)
adskilles
gå fra hverandre
; skilles
SITAT
-
ved midnatstid adskiltes selskabet
2
danne skille mellom
EKSEMPEL
-
elven adskiller de to landene
SITAT
-
i ørska ble Isak vekket av de glefsende stemmene deres gjennom den dobbeltisolerte murveggen som adskiller hans rom fra deres
3
skille mellom
; skjelne
EKSEMPEL
-
de to typene lar seg vanskelig adskille
4
refleksivt
adskille seg
være forskjellig, skille seg ut (fra)
EKSEMPEL
-
huset adskilte seg lite fra bygningene omkring
SITAT
-
[russiske intellektuelle] var klar over at deres form for nasjonalstat adskilte seg fra etablerte nasjonalstater som England og Frankrike(dagsavisen.no 14.04.2010)