Det Norske Akademis Ordbok

utfelling

utfelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utfellingen, utfellinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utfellingen
ubestemt form flertall
utfellinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utfelle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig kjemi
 det å utfelle(s)
2 
kjemi
 utfelt stoff
 | jf. bunnfall