utfelling substantiv BØYNINGen; utfellingen, utfellinger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall utfellingen ubestemt form flertall utfellinger ETYMOLOGI verbalsubstantiv til utfelle, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 særlig kjemi det å utfelle(s) 2 kjemi utfelt stoff | jf. bunnfall
