Det Norske Akademis Ordbok

utrangere

utrangere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutrangerte, utrangert, utrangering
preteritum
utrangerte
perfektum partisipp
utrangert
verbalsubstantiv
utrangering
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 fjerne, slutte å bruke, skille seg av med (brukbar gjenstand eller fast eiendom) som ikke lenger er formålstjenlig å bruke
 | jf. kassere og rangere
SITATER
  • de andre stater har maattet udrangere sine slagskibe og panserbaade
     (Samtiden 1905/290)
  • auksjon over utrangerte militæreffekter
     (Aftenposten 1932/175/4/1)
  • [jeg ser] ut som utrangert vare fra et noksagthus
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 127)
  • en gammel trebygning som var utrangert som skole
     (Wilhelm Munthe Boknåm 242 1943)
  • på og ved Jernbanetorget er de «utrangerte» horene å finne
     (Øyvin Ribsskog Hemmelige språk og tegn 116 1945)
  • politiet solgte utrangerte kjøretøy [på auksjonen]
     (Drammens Tidende 28.10.1988/5)
  • et utrangert dueslag
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 110 1991)
  • utrangering er beslutning om at brukbart materiell eller fast eiendom skal gå ut av bruk fordi de ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede
     (lovdata.no (Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten) 02.04.1993)
2 
jernbane
 føre (jernbanevogn, togstamme, sporvogn) bort på sidespor eller fra sporene på en stasjon
; rangere