Det Norske Akademis Ordbok

differensiere

differensiere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdifferensierte, differensiert, differensiering
preteritum
differensierte
perfektum partisipp
differensiert
verbalsubstantiv
differensiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[difərensie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk différencier, av middelalderlatin differentiare, avledet av latin differentia 'forskjell'; jf. differanse
BETYDNING OG BRUK
1 
skape variasjon eller forskjeller (i noe som tidligere har dannet et ensartet hele)
; dele i forskjellige grener, grupper eller typer
SITATER
  • udvikling er differentiering, forfinelse
     (Arne Garborg Trætte Mænd 302 1891)
  • [kunstverkets] helt igjennom differentierte menneskers bevegelser
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 28 1949)
  • den differensierende behandling av gutter og piker synes å begynne meget tidlig
     (Betty Selid Kvinner i yrke, hjem og samfunn 43 1968)
  • [Augustin bygger] ut et stadig mer differensiert rammeverk for en selvforståelse
     (Trond Berg Eriksen Augustin 170 2000)
1.1 
tilpasse (til enkeltpersoner, grupper)
; individualisere
EKSEMPEL
  • differensiert undervisning
2 
oppfatte som forskjellig
; skille
; skjelne
; nyansere
SITAT
  • markedet burde differensiere mellom boliger med og uten egen tomt
     (Aftenposten 16.11.2006)
3 
refleksivt
 
differensiere seg
 sjelden
 skille seg ut
; utvikle sitt talent
SITAT
  • å opptre offentlig som kunstner, betyr at man [ut fra en pregløs ungdomstilstand] begynner å differentiere seg
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 27)
4 
matematikk
 derivere