Det Norske Akademis Ordbok

heder

heder 
substantiv
BØYNINGen; hederen
UTTALE[he:´dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hæder, av gammeldansk hedher, tilsvarer norrønt heiðr, grunnbetydning 'klarhet, glans'
BETYDNING OG BRUK
1 
aktelse
; anerkjennelse
; ære
EKSEMPLER
  • vise noen heder
  • skille seg fra en oppgave med heder
  • til hans heder skal det sies at …
SITATER
  • te dig høvisk i gildehuset, så jeg har hæder af dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 39)
  • vinde gods og hæder
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 97)
  • [jeg] ofret har min kraft for Romas hæder
     (Henrik Ibsen Catilina 44 1875)
  • professoren [har] en søn, som nylig med hæder har tilendebragt sin juridiske examen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 24 1884)
  • anarkismens og forbrydelsens titaner laa paa lur efter vor aartusingamle hæder
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 156)
  • [skandalen] førte blant annet til at han ikke fikk noen offisiell heder på sin 70-årsdag, slik som Storkorset av St. Olav
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
UTTRYKK
komme til heder og verdighet
bli ansett, satt pris på (etter å ha vært upåaktet)
  • denne [uvennlige] stemning mod de vakte døde ikke ud, selv efterat pietismen kom til hæder og værdighed
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 54 1882)
  • tesen om at om man holder lenge nok på en gammel stil, kommer den til heder og verdighet igjen
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 178 1991)
2 
overført
 noen eller noe som tjener noen til ære
; noen eller noe som kaster glans og berømmelse over noen
SITATER
  • bøndernes høvding, trøndernes hæder, Tambarskjelve!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 85)
  • fordi du [Ole Bull] blev en hæder for vort land som ingen anden … lægger jeg i den norske tonekunsts navn denne laurbærkrans på din kiste
     (Edvard Grieg Artikler og taler 100)