utvitre
verb
MODERAT BOKMÅLutvitret, utvitret, utvitring 
preteritum
utvitret
perfektum partisipp
utvitret
verbalsubstantiv
utvitring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk auswittern
BETYDNING OG BRUK
særlig kjemi, nå sjelden, om stoff
skille seg ut (på overflaten av noe)