Det Norske Akademis Ordbok

flokk

Likt stavede oppslagsord
flokk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; flokken, flokker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flokken
ubestemt form flertall
flokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flåk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flokkr; grunnbetydning muligens 'flyvende sverm'; i denne betydningen etter (gjenopptatt fra) norrønt flokkr, grunnbetydning 'samling av strofer (som ikke danner noe kunstferdig hele som dråpaen)'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(større) samling av dyr eller mennesker
1.1 
i bestemt form
 også overført
 massen
; mengden
1.2 
især om forhold i norrøn tid
 folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de søker å gjennomføre med makt
1.3 
småspeideravdeling som tilsvarer storspeidernes tropp
2 
samling, gruppe (av livløse ting)
3 
litteraturvitenskap, metrikk
 norrønt skaldekvad uten bestemt inndeling i stev, mindre gjevt enn dråpa
(større) samling av dyr eller mennesker
EKSEMPEL
  • en flokk mennesker
SITATER
  • paa hovedgaarden [Nes jernverk] findes … en heel flok gamle damer, hvoraf en slump gouvernanter
  • vige tilbage for en flok gjøende hunde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 429 1873)
  • først vi kløvte lag af tåger, kløvte så en flok af måger
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • jeg har selv set Deres noble julegæster fare langs landevejen, som en flok hylende ulve
     (Henrik Ibsen De unges forbund 123 1874)
  • hvad mægter I, en ringe flok i vråen bårne?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
  • enkeltvis eller i mindre flokke brød selskabet op
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 294)
  • en flok opdagelsesreisende foretog en færd i det nordlige Grønland
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 424 1903)
  • menneskene alene danner flok, hvor de kan opnaa en varig og værdifuld tilfredsstillelse av sine instinkter
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 74 1922)
  • jeg hørte en flokk vettskremte duer flakse opp fra gesimsen utenfor
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • jeg [kunne] se over et jorde hvor det sto flere hester; det var en flokk med fjordinger
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 23 2019)
UTTRYKK
i flokk
i mengde
; sammen
  • stærke drømme, fagre drømme, kom iflok som vilde svaner
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 76)
  • [folk] kommer i flokk opp fra metroen
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • «De er like svintunge som svigermora mi, de kanonbeista,» sier Skolmert. «Dere får løfte i flokk, og huske på å ta med ammunisjon.»
     (Jon Michelet Blodige strender 421 2015)
  • damaralandrotter (Cryptomys damarensis) lever i flokk, i små kolonier på mellom 8 og 25 individer
     (Anna Blix 40 uker 96 2023)
løfte i flokk
 (etter Bjørnson, se sitat nedenfor)
overført
 gå sammen om oppgavene
 | jf. i flokk
  • her digtende trang gjennem arbejdets gang til at løfte vort land, blot vi løfter i flok
  • overalt, hvor de kunde opnaa den mindste fordel ved at løfte i flok
     (Samtiden 1904/443 Erik Givskov)
  • er det så utenkelig at den høye og lave pøbel får sin vilje når den løfter i flokk?
     (Aksel Sandemose Reisen til Kjørkelvik 114 1969)
i flokk og følge
  • de kom i flokk og følge
     | alle sammen, i stort antall
  • aldrig jeg mit åsyn dølge vil i eders flok og følge
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 226)
  • elevene gikk gjerne i flokk og følge mesteparten av strekningen [til og fra skolen]
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1 
i bestemt form
 
flokken
 også overført
 massen
; mengden
EKSEMPLER
  • følge flokken
  • skille seg ut fra flokken
SITAT
  • af korporal med hånd om stokken må takten bankes ind i flokken
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 217)
1.2 
især om forhold i norrøn tid
 folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de søker å gjennomføre med makt
 | jf. opprørsflokk
SITATER
  • i kampen falt tre mann av Torgils’ flokk
     (Anne Holtsmark (oversetter) Sagaen om fosterbrødrene 24 1927)
  • det drev da straks folk til ham [kong Øistein] og flokken [d. e. birkebeinerne] voxte
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 812)
  • landet hærgedes af oprørske flokke
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 117 1872)
  • flok må stå mod flok, krav mod krav, landsdel mod landsdel
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 117 1872)
  • en flokk reiste til Gardarike for å hente den unge Magnus Olavsson
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 215 1979)
UTTRYKK
reise flokk
overført
 sette seg i spissen for et opprør, en reisning
  • da han [dvs. Håkon Håkonsson] ikke får det [dvs. egen hird], oppfordrer hans venner ham til å reise flokk mot kongen
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 176 1998)
1.3 
småspeideravdeling som tilsvarer storspeidernes tropp
samling, gruppe (av livløse ting)
SITATER
litteraturvitenskap, metrikk
 norrønt skaldekvad uten bestemt inndeling i stev, mindre gjevt enn dråpa