Det Norske Akademis Ordbok

utspytte

utspytte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet unntatt i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 støte ut, skille seg av med gjennom munnen
; spytte ut
EKSEMPEL
  • utspyttet slim
SITATER
  • ho ser ut som ho er både tygget og utspyttet
     (Magnhild Haalke Dagblinket 157 1937)
     | mager, grå og elendig
  • især i uttrykk for forakt
     
    Gud Herren har udspyttet dig af sin mund
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 338 1873)
     | jf. utspy
  • sekunder og år innhentet av seg selv, fortært av seg selv, utspyttet av seg selv
     (Stein Mehren Den usynlige regnbuen 78 1981)