gemen
substantiv
BØYNINGen; gemenen, gemener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gemenen
ubestemt form flertall
gemener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geme:´n]
ETYMOLOGI
substantivering av gemen
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
menig medlem av borgergarde (i Bergen)
SITAT