med
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; medet, med 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
medet
ubestemt form flertall
med
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt mið 'midte, midtpunkt, krysningspunkt mellom to siktelinjer'
BETYDNING OG BRUK
1
linje gjennom to kjente (iøynefallende) punkter i terrenget,
brukt som merke for et bestemt steds beliggenhet, særlig på sjøen,
eller til hjelp under navigering
; siktemerke (i terrenget, til å orientere seg etter)
| jf. seilmed, friseilingsmed
SITATER
-
de hadde mé inde paa Lofotfjeldene og mé i nord, saa de kunde ta kjenning paa, hvor garnene skulde overbord(Johan Bojer Samlede verker IV 73)
-
det er ikke godt at se medene, naar natten er kommen paa
-
[kjerringen] saa sig om til ymse kant, som lette hun efter med og merke i tretoppene
-
jeg kan ikke kaste uti trålposen hvor som helst, vi er nødt til å se «mea»(Trønder-Avisa 05.11.1990/10)
UTTRYKK
ta med på noe
ta retning etter
gå i et med
særlig sjøfart
styre rett mot (eller rett fra) overettmerkene
2
fiskeplass, fiskegrunne i skjæringspunktet mellom to landemerker
SITATER
-
en enkelt fisker roede udover langs land, forat være paa méet, idetsamme solen randt
-
han ror fra det ene médet til det andre mens hun hiver slo over rekka(Roy Jacobsen De usynlige 15 2013)
3
overført, nå sjelden,
bortsett fra i uttrykk
noe man sikter mot, stiler mot
; hensikt
; mål
SITATER
-
mit ovenfor angivne almindelige med [når det gjelder stipendiet](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 291 (1848) Jørgen Moe)
-
[sterk] i at forfølge sit meed
-
[til Amerika] stod hans med
UTTRYKK
uten mål og med
uten plan og hensikt
| jf. øyemed
-
[husene] var strødd utover uten mål eller med
-
her sitter man og ser på 23 mann springe rundt uten mål og me på en rektangulær dårlig grusbane(Nordlys 27.06.1962/8)
-
der finnes intet kart over sinnets sumper, der sjeler virrer omkring uten mål og med