Det Norske Akademis Ordbok

med

Likt stavede oppslagsord
med 
substantiv
BØYNINGet; medet, med
UTTALE[me:], i denne betydningen [me:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mið 'midte, midtpunkt, krysningspunkt mellom to siktelinjer'
BETYDNING OG BRUK
1 
linje gjennom to kjente (iøynefallende) punkter i terrenget, brukt som merke for et bestemt steds beliggenhet, særlig på sjøen, eller til hjelp under navigering
; siktemerke (i terrenget, til å orientere seg etter)
; landemerke
 | jf. seilmed, friseilingsmed
SITATER
  • de hadde mé inde paa Lofotfjeldene og mé i nord, saa de kunde ta kjenning paa, hvor garnene skulde overbord
     (Johan Bojer Samlede verker IV 73)
  • det er ikke godt at se medene, naar natten er kommen paa
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 47 1865)
  • [kjerringen] saa sig om til ymse kant, som lette hun efter med og merke i tretoppene
     (Regine Normann Nye eventyr 40 1926)
  • jeg kan ikke kaste uti trålposen hvor som helst, vi er nødt til å se «mea»
     (Trønder-Avisa 05.11.1990/10)
UTTRYKK
ta med på noe
ta retning etter
gå i et med
særlig sjøfart
 styre rett mot (eller rett fra) overettmerkene
2 
fiskeplass, fiskegrunne i skjæringspunktet mellom to landemerker
SITATER
  • en enkelt fisker roede udover langs land, forat være paa méet, idetsamme solen randt
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 17 1887)
  • han ror fra det ene médet til det andre mens hun hiver slo over rekka
     (Roy Jacobsen De usynlige 15 2013)
3 
overført, nå sjelden, bortsett fra i uttrykk
 noe man sikter mot, stiler mot
; hensikt
; mål
SITATER
UTTRYKK
uten mål og med
uten plan og hensikt
 | jf. øyemed
  • [husene] var strødd utover uten mål eller med
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 47 1925)
  • her sitter man og ser på 23 mann springe rundt uten mål og me på en rektangulær dårlig grusbane
     (Nordlys 27.06.1962/8)
  • der finnes intet kart over sinnets sumper, der sjeler virrer omkring uten mål og med
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)