Det Norske Akademis Ordbok

distingvere

distingvere 
verb
BØYNINGdistingverte, distingvert, distingvering
UTTALE[distiŋgve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin distinguere 'prikke, stikke'; i denne betydningen etter engelsk distinguish oneself
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 skjelne, skille (mellom)
EKSEMPEL
  • distingvere mellom godt og ondt
SITATER
  • det er hovedsagelig disse haarde konsonanter, der nu distingverer imellem det danske moderspog og det dansk-norske
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 70 1877)
  • disse sosiologene nøler ikke med å distingvere mellom det friske og det syke samfunn
     (Tor Aukrust Mennesket i kulturen 34 1958)
  • selvsagt er det vanskelig å distingvere skarpt mellom gruppene
     (Aftenposten 28.07.1988/12)
2 
foreldet
 skille ut
; utmerke
SITAT
  • Herman Wildenvey – et navn som ikke vilde distingvere noget værdipapir
     (Verdens Gang 1907/356 Nils Kjær)
3 
mest litterært, om vesen, utseende, opptreden e.l.; i adjektivisk perfektum partisipp
 
distingvert
 fornem
; aristokratisk
SITATER
  • reisen gik … til en gaard i Skoger, … hvor vi hos en distingueret familie af mine forældres bekjentskab spiste middag
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 39)
  • i disse … henved 100 sange [av Halfdan Kjerulf] stå vi overfor en fin, distingveret natur
     (Edvard Grieg Artikler og taler 97)
  • en ældre, distingveret herre
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 1 1899)
  • aldrig tillader jeg, at denne distingverte dame –!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 43 1886)
  • der er virkelig noget distingveret ved ham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 14 1884)
  • [hun] hengav sig med tryghet til det velbehag, hans distingverte ydre altid hadde indgydt hende
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 112 1923)
  • sørgetiden skulle ha et distingvert, verdig og elegant tilsnitt
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • foreldet
     
    distingueret
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 17)
  • foreldet
     
    destingveret
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 46)
  • med fransk form
     
    Julie finder ham distingué
     (Alexander L. Kielland Jacob 93 1891)
  • med fransk form
     
    hun talte virkelig godt, og saa ganske distinguée ud
     (Amalie Pettersen Pettersens 199 1911)
4 
refleksivt
 
distingvere seg
 skille seg ut
; utmerke seg
; distansere seg
SITATER
  • han [Arnljot Engh] ble … valgt til denne betydelige stilling [kinodirektør] fordi han hadde distingvert seg som en fremragende kraft i byens kommunale administrasjon
     (VG 10.08.1973/3)
  • journalistene i VG og Dagbladet er fostret opp i det samme universet – selv om de av forståelige grunner har behov for å distingvere seg fra «ukepressen»
     (Klassekampen 10.02.2007)
  • [Jens Bjørneboes] miljø [ser] ut til å ha utmerket seg ved en makelig dandypositur, ved å utvise en radikal likegyldighet. Slik distingverte de seg sosialt
     (Tore Rem Sin egen herre 69 2009)