Det Norske Akademis Ordbok

juridiske

100 treff

  • doktrin

    substantiv den juridiske doktrin ...
  • dokumentskrivning

    substantiv skrivning, avfattelse av juridiske dokumenter ...
  • dokumentpapir

    substantiv papir (av bestemt format og kvalitet) til å skrive juridiske dokumenter på ...
  • bevisumiddelbarhet

    substantiv det juridiske prinsipp at bevismaterialet fremlegges umiddelbart for den dømmende rett jf. umiddelbarhet ...
  • forhørerknep

    substantiv knep brukt av forhører ...
  • rettshjelp

    substantiv rettskyndig bistand i juridiske spørsmål ...
  • proformaekteskap

    substantiv ekteskap som er inngått utelukkende for å oppnå visse (juridiske) rettigheter, f.eks. oppholdstillatelse i et land ...
  • juridisk

    adjektiv som gjelder jus, rettsvitenskap, jusstudium ...
  • allmennmoralsk

    adjektiv som gjelder eller er uttrykk for allmennmoral ...
  • vinkelskriveri

    substantiv tarvelige juridiske forretninger ...
  • sæddonor

    substantiv mann som avgir sæd til kunstig sædoverføring ...
  • forretningsgang

    substantiv måte forretninger utføres på i en institusjon e.l. jf. forretningsorden ...
  • doktordissertasjon

    substantiv doktoravhandling ...
  • trelasthandel

    substantiv handel med trelast, handel, forretning som selger trelast ...
  • fortolkningsproblem

    substantiv problem som vanskeliggjør en helhetlig, konsistent eller korrekt fortolkning ...
  • rettsforhold

    substantiv rettslig forhold, rettslig ordnet forhold mellom to eller flere juridiske personer ...
  • formalprosedyre

    substantiv prosedyre som omhandler det formelle ved en sak ...
  • regjeringsadvokat

    substantiv embetsmann som på anmodning av regjeringen fører rettssaker for staten, og er regjeringens juridiske rådgiver ...
  • tilendebringe

    verb føre til ende ...
  • lovvei

    substantiv gå lovveien ...
  • prosedabel

    adjektiv som det er mulig å prosedere (for retten) ...
  • eksaminat

    substantiv person som har tatt den såkalte norsk-juridiske eller norsk-medisinske embetseksamen (på grunnlag av preliminæreksamen, uten å ha lest latin) jf. examinatus ...
  • lovskole

    substantiv gruppering (opprinnelig omkring en læremester) som diskuterer juridiske aspekter ved Koranen og sunna ...
  • fagdommer

    substantiv juridisk utdannet dommer, til forskjell fra legdommer, dommer i (spørre)konkurranse, som er kyndig innen et fagområde ...
  • jusse

    verb bortforklare eller tåkelegge ved å peke på eller skylde på juridiske omstendigheter ...
  • postdoktor

    substantiv forsker som innehar en (midlertidig) stilling ved universitet eller annen forskningsinstitusjon etter oppnådd doktorgrad ...
  • språkbehandling

    substantiv en språkbrukers måte å bruke språket på, jf. stil, teknologisk, digital behandling av språk jf. språkteknologi, tekstbehandling ...
  • yrkesgruppe

    substantiv samfunnsgruppe av personer som har samme yrke ...
  • embetsdrakt

    substantiv drakt, uniform foreskrevet for embetsmenn når de er i tjenesten (i Norge for militære, sivilmilitære, geistlige, visse juridiske embetsdommere og aktor og forsvarer ...
  • signatarmakt

    substantiv stat som har undertegnet en traktat ...
  • følbar

    adjektiv som kan, lar seg føles jf. merkbar ...
  • pandekter

    substantiv en bestemt del av de romerske rettsopptegnelser (corpus juris) som inneholder et utvalg av fremstående juristers uttalelser i forskjellige juridiske spørsmål jf. di...
  • savoir-faire

    substantiv evne til å handle riktig i det rette øyeblikk ...
  • sivilprosess

    substantiv fellesbetegnelse for rettergangsskritt ved behandling av sivile rettssaker, den juridiske disiplinen som handler om sivilprosessretten ...
  • surrogat

    substantiv kvinne som bærer frem et foster på vegne av en annen ...
  • barnevernssak

    substantiv sak, konflikt hvor barnevernet trer inn ...
  • astronautikk

    substantiv læren om romfart, vitenskap og teknikk som er knyttet til konstruksjon, utvikling, bygging, oppskytning og operering av bemannede og ubemannede satellitter og romfartøye...
  • ambulansejeger

    substantiv advokat som prøver å få personer som er utsatt for ulykker e.l., til å anlegge søksmål ...
  • generalprokurør

    substantiv embetsmann som var regjeringens fremste juridiske rådgiver, embetsmann som hadde kontroll med alle landets embetsmenn ...
  • skyldfrihet

    substantiv det å være skyldfri ...
  • innfortolke

    verb legge (en viss betydning, mening) i (en lovbestemmelse, et utsagn) ...
  • rettspsykiatrisk

    adjektiv som gjelder psykiatriske spørsmål av rettslig betydning, f.eks. om en person er juridisk tilregnelig eller har handlet under påvirkning av psykisk sykdom ...
  • tilkaringsvirksomhet

    substantiv det at en person, organisasjon eller bedrift karer til seg verdier ved å manipulere økonomiske og/eller juridiske betingelser, i stedet for å tjene penger gjennom h...
  • kjønnsinkongruens

    substantiv inkongruens, manglende samsvar mellom det kjønn en persons kjønnsorganer tilsier og vedkommendes oppfatning om hvilket kjønn han eller hun har ...
  • långiver

    substantiv person eller institusjon som gir (penge)lån, til forskjell fra låntager, språk som det lånes fra ...
  • låntager

    substantiv person eller institusjon som tar eller har tatt opp pengelån, person som låner bøker på bibliotek ...
  • epideiktisk

    adjektiv epideiktisk retorikk ...
  • legmannsskjønn

    substantiv omtrentlig, overfladisk skjønn, praktisk skjønn (ikke preget av teoretisk sakkyndighet) jf. skipperskjønn ...
  • medhjelp

    substantiv det å være til hjelp, yte bistand, en eller flere personer som er ansatt for å hjelpe til med noe ...
  • podkaste

    verb gjøre lyd- eller videofiler tilgjengelige på internett for nedlasting til mp3-spiller, smarttelefon e.l. ...
  • tvistighet

    substantiv tvist ...
  • gravform

    substantiv form som en grav har, måte å gjennomføre gravferd på ...
  • lagmannsrett

    substantiv domstol i annen instans, for ankesaker fra tingrett (eller jordskifterett) ...
  • simoni

    substantiv ulovlig handel med kirkelige ting ...
  • absolvere

    verb gi absolusjon, avlegge ...
  • feinschmecker

    substantiv kresen kjenner av noe (særlig mat og vin) jf. gourmet ...
  • innenlandshandler

    substantiv person med borgerskap som høker eller detaljhandler, og som både handler i detalj og en gros, utelukkende innenfor landets grenser og med varer av innenlandsk opprinnelse...
  • sportslig

    adjektiv som gjelder eller har preg av sport, som sømmer seg en sportsutøver, er uttrykk for god sportsånd til forskjell fra usportslig ...
  • snubletråd

    substantiv snublesnor, noe som er utformet, tilrettelagt slik at andre lett kan misforstå eller vurdere det galt ...
  • kameratekteskap

    substantiv ekteskapelig samliv uten vielse eller juridiske forpliktelser mellom partnerne ...
  • ordbruk

    substantiv måte å bruke et språks ord på, jf. språkbruk, uttrykksmåte ...
  • tverrfaglig

    adjektiv som gjelder eller omfatter flere fag ofte til forskjell fra flerfaglig ...
  • akrobatikk

    substantiv gymnastiske kunststykker utført av akrobater, virtuoseri smart virksomhet (ofte på kanten av loven) jf. finansakrobatikk ...
  • nøtteknekker

    substantiv redskap til å knekke nøtter med, person som løser innviklede spørsmål ...
  • snurrepiperi

    substantiv raritet, pedantiske formaliteter ...
  • bastion

    substantiv spiss, fremspringende del av hovedvoll med fire sider på eldre festninger, konstruert som standplass for artilleri, forsvarsverknoe(n) som holder stand mot en bestemt påv...
  • mindreårig

    adjektiv som ikke har nådd lovens myndighetsalder (18 år fra 1979), person som er under 18 år jf. myndig, som er voksen (f.eks. minst 18 år), men ikke gammel nok (f.eks...
  • avskrift

    substantiv det å skrive av, skrevet kopi ...
  • ekspert

    substantiv person som er særlig kyndig på et område eller i et fag ...
  • finesse

    substantiv fint håndlag, (eksklusiv) detalj (som det kreves særskilt innsikt, dyktighet e.l. for å mestre) ...
  • mystifisere

    verb holde for narr, gi mystisk preg ...
  • selskapsliv

    substantiv liv knyttet til (flotte) selskaper ...
  • kansler

    substantiv leder av kongens kanselli (med ansvar for utferdigelse av kongebrev), rikets høyeste juridiske embetsmann (justitiarius) førsteminister i regjeringen, jf. rikskansler, ...
  • sakkyndighet

    substantiv det å være sakkyndig, person(er) som representerer, sitter inne med sakkunnskap ...
  • formoder

    substantiv kvinnelig slektning i rett oppadstigende linje, kvinner i tidligere generasjoner ...
  • innforstått

    adjektiv (stilltiende, indirekte) akseptert, godtatt, som (indirekte) uttrykker felles forståelse eller aksept ...
  • glimre

    verb reflektere, kaste et sterkt, skiftende, flimrende lys, utmerke seg, tiltrekke seg sterk oppmerksomhet ved usedvanlige, blendende (særlig ytre) egenskaper ...
  • partnerskap

    substantiv (økonomisk, forretningsmessig) medarbeiderskap, delaktighet (i foretak, prosjekt), samarbeid mellom stater på det politiske, militære, økonomiske og kulture...
  • heder

    substantiv aktelse, noen eller noe som tjener noen til ære ...
  • betro

    verb ha tillit til, jf. tro, (tillitsfullt) overgi, overlate (noe til noen for at vedkommende skal ta vare på det, ta seg av det e.l.), gi kreditt fortelle, meddele (noe til noen un...
  • underkjenne

    verb nekte å anerkjenne eller å godta, formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav jf. kjenne, erklære (f.eks. dom, eksamen, a...
  • aspekt

    substantiv stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden, planetkonste...
  • institusjon

    substantiv sosial norm eller tradisjon med stor betydning i et samfunn eller en samfunnsgruppe, person, arrangement, sted e.l. som har opparbeidet seg en enestående posisjon (innenfor et b...
  • system

    substantiv gruppe, helhet av enkelte deler (som naturlig hører sammen), formasjon jf. nervesystem, planetsystem, solsystem, vannsystem, linjesystem, planmessig sammenstilling, klassifikas...
  • utilgjengelig

    adjektiv som man ikke kan komme til, som ikke er mulig å benytte eller oppdrive, som er vanskelig å komme i kontakt med, ha et fortrolig forhold til, som ikke er mulig å ko...
  • uverdig

    adjektiv ikke (helt) verdig (til noe), som ikke gir verdighet ...
  • studium

    substantiv det å studere, det å studere, lese (vitenskapelig) fag ved universitet eller høyskole, emne, fag, disiplin som studeres (særlig ved universitet eller hø...
  • vitenskapelig

    adjektiv som gjelder, angår vitenskap, som (etter sitt innhold, sin metode og sitt mål) har preg eller karakter av vitenskap, som er preget av, rettet mot vitenskap som har vitensk...
  • forretning

    substantiv offisiell handling som foregår etter bestemte regler, dokument som gir en rettsgyldig beskrivelse av en forretning gjøremål knyttet til en bestemt virksomhet, det &...
  • innpå

    preposisjon, adverb inn på, inne på, opp til inn på, opp til, nesten ...
  • klarhet

    substantiv det å være klar, himmelsk, overjordisk forklaret lys, glans, det å lyde klart og rent, det å være klar det å være klarklar oppfatning (av), k...
  • offentlig

    adjektiv som alle har adgang til, til forskjell fra privat, som foregår utenfor den private sfære, som gjelder, utgår fra, drives eller eies av myndighetene ...
  • stat

    substantiv standsmessig husholdning (med representasjon og selskapelighet), tjenerskap knyttet til et hoff (eller annen fornem husholdning) geografisk avgrenset område som utgjør en...
  • evne

    substantiv emne, emne, medfødt eller iboende mulighet, kraft til å handle eller virke (på en bestemt måte)iboende, medfødte ferdigheter, egenskaper, dyktighet, ...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • spare

    verb (få til overs, ha i behold ved å) legge til side, ikke bruke, legge til side penger (især ved å plassere dem i banken) unnlate å bruke, fremsette, utsett...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 100 av 100 totalt