glimre
verb
UTTALE[gli`mrə]
BETYDNING OG BRUK
1
reflektere, kaste et sterkt, skiftende, flimrende lys
; skinne i sterke farger
SITATER
-
[skarpt] hviner om skibet det glimrende skum
-
nu glimrer sne fra birketop
-
det som glorede og glimrede
-
solen stod på, og hele berget glimrede opunder
-
[hun] glimret med ringen paa sin haand
UTTRYKK
det er ikke gull alt som glimrer
ordtak
man må ikke dømme bare etter et gildt ytre
-
det er ikke gull alt som glimrer, og det er ikke i slektskap alt som ser likt ut(Pål Kristian Eriksen Nye språk i Norge 114 2019)
2
overført
utmerke seg, tiltrekke seg sterk oppmerksomhet ved usedvanlige,
blendende (særlig ytre) egenskaper
; briljere
EKSEMPEL
-
glimre i selskapslivet
SITAT
-
[i norsk politikk] glimrer de juridiske og uproduktive ævner
UTTRYKK
glimre med sitt fravær
| glimre ved sitt fravær
(gjøre seg bemerket ved å) være fraværende
-
en idrettskonkurranse hvor alvoret til de grader glimret med sitt fravær(Aftenposten 09.09.1985/12)
-
svenskene er invitert, men vil glimre ved sitt fravær(Sandefjords Blad 29.04.2008)
-
jf.sommerværet har glimret med sitt nærvær akkurat i disse dagene(nettavisen.no 02.06.2011)
-
NRKs reportere … glimret med sitt fravær(Nordlys 17.08.2013/55)
-
prins Sverre Magnus er russ, og vil derfor glimre med sitt fravær på balkongen på 17. mai i år(dagbladet.no 13.05.2024)