Det Norske Akademis Ordbok

snurrepiperi

snurrepiperi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; snurrepiperiet, snurrepiperier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snurrepiperiet
ubestemt form flertall
snurrepiperier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`r:əpipəri], [snurəpipəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk snurrpiperie 'verdiløse saker, intetsigende snakk'; jf. tysk Schnurrpfeiferei og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • [han] morede sig med alskens modeniske snurrepiberier
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 350)
  • sligt gammelt snurrepiberi
     (Jonas Lie Dyre Rein 9 1896)
  • den slags snurrepiberier som næsten altid følger gamle reder- og kjøbmandsfamilier i en kystby
     (Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 43)
  • innehaveren av en overlesset antikvitetsforretning har vært oppe i dalførene og sanket sammen lødig og mindre lødig fra stall og stue, små folkloristiske snurrepiperier
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
litterært, muntlig, i flertall eller kollektivt
 pedantiske formaliteter
; pedantisk formvesen
SITATER
  • et sant menneske bak alt dette lavadelige snurrepiperi
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 33 1938)
  • dette er hverken tiden eller stedet for juridiske snurrepiperier
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)