Det Norske Akademis Ordbok

absolvere

absolvere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLabsolverte, absolvert, absolvering
preteritum
absolverte
perfektum partisipp
absolvert
verbalsubstantiv
absolvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apsålve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin absolvere, grunnbetydning 'løse, frikjenne', sammensatt av ab og solvere 'løse'
BETYDNING OG BRUK
1 
gi absolusjon
SITAT
  • blir man utsatt for et traume …, er det i bunn og grunn umulig å vite hvordan det … går med [evnen] til å absolvere
     (Bergensavisen 15.07.2013/25)
2 
foreldet, mht. eksamen
 avlegge
; gjøre seg ferdig med
; ta
SITATER
  • nogle dage efter at have absolveret den theoretiske prøve meldte jeg mig til den praktiske
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 226)
  • [han] skal have absolveret sin juridiske examen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVIII 22)
  • mine tre examina har jeg absolveret ved Kristiania Universitet – samtlige med haud illaudabilis
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 I 196)