Det Norske Akademis Ordbok

mystifisere

mystifisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmystifiserte, mystifisert, mystifisering
preteritum
mystifiserte
perfektum partisipp
mystifisert
verbalsubstantiv
mystifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mystifise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk mystifizieren eller fransk mystifier, til mystikk eller mystisk; jf. suffikset -fisere
BETYDNING OG BRUK
1 
holde for narr
; føre bak lyset
SITATER
  • mystificere med formegen phraseologi og terminologiseren
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 397)
  • [det må] sørges for, at jeg ikke på noget eneste punkt mystificeres
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 204)
  • slette menneske! Saaledes at mystificere sine venner!
     (Alexander L. Kielland Breve I 56 1907)
  • på sine eldre dager moret han seg med å mystificere sine kolleger med innskudd og endringer i Shakespeares tekst
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 79 1942)
2 
gi mystisk preg
; gjøre mystisk
SITATER
  • hun elsket å være på utstilling og å komme med tvetydige, mystifiserende bemerkninger som gjorde henne til midtpunkt for oppmerksomheten
     (Mona Lyngar Ved stupet 118 1966)
  • for å rettferdiggjøre sine egne hemmelighetskremmerier, har menn måttet mystifisere
     (Berit Ås Kvinner i alle land… 118 1981)
  • den mye omtalte og mystifiserte juridiske «intuisjon»
     (Knut Bergo Tekst og virkelighet i rettskildelæren 350 2000)
  • en mystifisert verden
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)