pandekter
substantiv
BØYNINGpandektene 
bestemt form flertall
pandektene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pande´ktər]
ETYMOLOGI
via senlatin pandectae, fra gresk pandektes, grunnbetydning 'noe altomfattende', sammensatt av pan 'alt'; jf. prefikset pan-; og en avledning av dekhesthai 'oppta'
BETYDNING OG BRUK
jus
en bestemt del av de romerske rettsopptegnelser (corpus
juris) som inneholder et utvalg av fremstående juristers uttalelser
i forskjellige juridiske spørsmål
| jf. digest
SITAT
-
[jeg] tilføjede i et temmelig søgt ordspil, at noveller og pandekter forliges bedre end noveller og grammatiker