Det Norske Akademis Ordbok

finesse

finesse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finessen, finesser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finessen
ubestemt form flertall
finesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fine`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk finesse 'finhet'
BETYDNING OG BRUK
1 
fint håndlag
; kunstferdig enkelthet
; kunstferdighet
EKSEMPEL
  • vise finesse
SITATER
  • i teknisk henseende vidner denne billedvev om en overordentlig ferdighet og finesse
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene l 328 Haakon Shetelig)
  • gamle Per paa bua var jo en mand uten finesser
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 12 1915)
  • bittesmå og tåpelige finesser som var uten betydning
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 8 1988)
2 
(eksklusiv) detalj (som det kreves særskilt innsikt, dyktighet e.l. for å mestre)
EKSEMPEL
  • kjenne de språklige, juridiske, tekniske finesser
SITATER
  • især finalen [i Mendelssohns fiolinkonsert er] fuld af esprit og finesse
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 30)
  • cabernetdruen gir … vinen en kraftig farve, finesse og fylde i smaken
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 48/2)
UTTRYKK
ta en finesse
 | ta finessen
kortspill, særlig bridge
 spille opp (et mindre kort) mot en saks på egen eller blindemanns hånd og stikke med saksens minste kort (for å prøve å få stikk for dette og eventuelt fange det mellomliggende kort hos motspilleren)