eksaminat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksaminaten, eksaminater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksaminaten
ubestemt form flertall
eksaminater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksamina:´t]
ETYMOLOGI
fra latin examinatus, perfektum partisipp av examinare; se eksaminere; egentlig examinatus juris eller examinatus medicinae
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, i henhold til tidligere universitetsordning
person som har tatt den såkalte norsk-juridiske eller
norsk-medisinske embetseksamen (på grunnlag av preliminæreksamen,
uten å ha lest latin)
| jf. examinatus