Det Norske Akademis Ordbok

betro

betro 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbetror, betrodde, betrodd, betroelse
presens
betror
preteritum
betrodde
perfektum partisipp
betrodd
verbalsubstantiv
betroelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betro:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og tro; etter middelnedertysk betrūwen
BETYDNING OG BRUK
1 
ha tillit til
 | jf. tro
SITAT
  • denne her, hvem han betroede
     (Henrik Wergeland Skabelsen, Mennesket og Messias 488 1830)
1.1 
nå bare i adjektivisk perfektum partisipp
 | se betrodd
2 
(tillitsfullt) overgi, overlate (noe til noen for at vedkommende skal ta vare på det, ta seg av det e.l.)
SITATER
  • ingen offentlig institution kunde betro sine juridiske forretninger til den lille radikale sagfører
     (Alexander L. Kielland Fortuna 53 1884)
  • den opgave turde du ikke betro mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 169 1879)
  • [lærerne] hadde et sterkt personlig ansvar for barna som var betrodd dem
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • ingen av oss hadde særlig mye penger, langt mindre betrodde kredittkort
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
2.1 
foreldet eller dialektalt
 gi kreditt
SITAT
  • «Har du raad til dette?» spurte Karen Marta, bruden. «Kjørbo har betrodd mig,» svarte han
     (Per Mork Høstbrand 150 1918)
3 
fortelle, meddele (noe til noen under forutsetning av at vedkommende ikke forteller det videre)
SITATER
  • I tør vel undres over at jeg ikke betroede eder denne hemmelighed
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 108 1874)
  • han havde betroet hende alle sine vilde ideer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 44 1884)
  • hvad Rejer kunde have betroet ham, blev … gjenstand for mange formodninger
     (Jonas Lie Gaa paa! 92 1882)
  • har du ikke selv betrodd mig det med graatende taarer
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 275)
  • en pirrende, hemmelig lengsel han aldri hadde betrodd noen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
UTTRYKK
betro seg til noen
snakke ut til noen i fortrolighet om et personlig anliggende
 | jf. fortro (seg)
  • jeg kan ikke betro mig fuldt ud, hverken til eder eller til nogen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 119 1874)
  • jeg må ha nogen at betro mig til
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 34 1888)
  • til meg kunne hun betro seg. Overfor Andreas måtte hun bedrive falskspill
     (Dag Solstad Roman 1987 391 1987)
  • kronprinsesse Märthas hoffdame betrodde seg til sin finske mor om at den siste tiden hadde vært «mycket svår» for Märtha
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 176 2021)