jusse
verb
BØYNINGjusset, jusset, jussing 
preteritum
jusset
perfektum partisipp
jusset
verbalsubstantiv
jussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju`s:ə]
ETYMOLOGI
avledet av jus
BETYDNING OG BRUK
muntlig
bortforklare eller tåkelegge ved å peke på eller skylde
på juridiske omstendigheter
SITATER
-
[representantene la] ned veto mot all denne forklaringen og jussingen fra styreformannen(Avisa Nordland 25.09.2003/14)
-
vi trenger folk i styringssystemene som ikke bruker uredelige knep for å «jusse» seg bort fra realitetene og ansvaret(Opdalingen 31.10.2013/2)