Det Norske Akademis Ordbok

bastion

bastion 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bastionen, bastioner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bastionen
ubestemt form flertall
bastioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bastio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bastion, fra italiensk bastione, avledet med forstørrelsessuffikset -one av bastia 'festningsvoll, palisade'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 spiss, fremspringende del av hovedvoll med fire sider (to faser og to flanker) på eldre festninger, konstruert som standplass for artilleri
SITAT
  • tenk deg en naken kolle ut i fjorden uten borggård og spir, vollgraver og bastioner, men bare med et stort, kraftfullt tårn som rager mot himmelen fra høyeste punkt, omgitt av en ringmur. Slik så trolig Akershus festning ut i sin spede begynnelse
     (Aftenposten 07.10.2012/1/24)
2 
forsvarsverk
; forskansning
SITAT
  • Granada, maurernes bastion i Andalucía
     (Erika Fatland Sjøfareren 26 2024)
2.1 
overført
 noe(n) som holder stand mot en bestemt påvirkning
; sted hvor man finner støtte og tilslutning
; forskansning
SITATER
  • Gud har bygget om dens [dvs. frihetens] hjem stærke høje bastioner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 433)
  • en solid bastion av juridiske forsvarsverker
     (Dagbladet 1969/92/3/1)
  • DNAs bastion på Youngstorget
     (Roy Jacobsen Trygve Bratteli 226 1995)
  • jf.
     
    landbruksminister Vedum har imponert Sp-bastionen Nord-Trøndelag
     (nationen.no 04.12.2013)