bastion
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bastionen, bastioner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bastionen
ubestemt form flertall
bastioner
UTTALE[bastio:´n]
ETYMOLOGI
via fransk bastion, fra italiensk bastione, avledet
med forstørrelsessuffikset -one av bastia 'festningsvoll, palisade'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
spiss, fremspringende del av hovedvoll med fire sider
(to faser og to flanker) på eldre festninger, konstruert som standplass
for artilleri
SITAT
-
tenk deg en naken kolle ut i fjorden uten borggård og spir, vollgraver og bastioner, men bare med et stort, kraftfullt tårn som rager mot himmelen fra høyeste punkt, omgitt av en ringmur. Slik så trolig Akershus festning ut i sin spede begynnelse(Aftenposten 07.10.2012/1/24)
1.1
overført
forsvarsverk
; festning
SITATER
-
Gud har bygget om dens [frihetens] hjem stærke høje bastioner
-
før bandittene fikk forandret sine siktelinjer lå Fjeld og Hart bak sine velfylte ranslers bastioner beredt til å ta op kampen
-
en solid bastion av juridiske forsvarsverker(Dagbladet 1969/92/3/1)
-
DNAs bastion på Youngstorget(Roy Jacobsen Trygve Bratteli 226 1995)
-
landbruksminister Vedum har imponert Sp-bastionen Nord-Trøndelag(nationen.no 04.12.2013)