Det Norske Akademis Ordbok

aspekt

aspekt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; aspektet, aspekter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
aspektet
ubestemt form flertall
aspekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aspe´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aspectus 'syn, blikk', perfektum partisipp av adspicere 'se på'; av ad og specere 'se'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
astronomi
 stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden
1.1 
i flertall
 sjelden
 planetkonstellasjonenes (slik som de er angitt i almanakken) innvirkning (særlig på været)
; varsler
1.1.1 
sjelden
 utsikter
2 
sjelden
 magisk tegn
3 
språkvitenskap
 måte å oppfatte en handling eller situasjons interne tidsforløp på, særlig om den betraktes som vedvarende eller avsluttet
3.1 
språkvitenskap, særlig i sammensetninger
 verbformer, verbbøyning som uttrykker verbalhandlingen sett fra dette synspunktet
4 
foreldet
 utseende
; preg
4.1 
litterært
 side, omstendighet (ved sak, spørsmål e.l.)
astronomi
 stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden
1.1 
i flertall
 
aspekter
 sjelden
 planetkonstellasjonenes (slik som de er angitt i almanakken) innvirkning (særlig på været)
; varsler
SITATER
  • fiskeriets spending var altfor stor til at jeg kunde agte paa himmelens aspekter
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 99 1852)
  • luften om ham kryr av illende blanke aspekter som driver, driver og slukkes smått om senn
     (Carl Vestaberg Rev 52 1929)
UTTRYKK
gjøre aspekter til
overført, sjelden
 gjøre mine til
; signalisere
  • [hun] gjorde gang paa gang aspekter til at ville flyve sin vei
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 240 1904)
1.1.1 
sjelden
 utsikter
SITAT
  • bakke op og bakke ned hele bugten bortigjennom – det var dagens hyggelige aspekter
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 441 1903)
sjelden
 magisk tegn
SITAT
  • efterpå ripet han inn nogen aspektrer i veden
     (Regine Normann Nordlandsnatt 128 1927)
     | på en pil han hadde spikket for å hjelpe en som var i ferd med å miste vettet
språkvitenskap
 måte å oppfatte en handling eller situasjons interne tidsforløp på, særlig om den betraktes som vedvarende eller avsluttet
EKSEMPLER
  • perfektivt og imperfektivt aspekt
  • i polsk og andre slaviske språk markeres aspekt ved egne former av verbet
3.1 
språkvitenskap, særlig i sammensetninger
 verbformer, verbbøyning som uttrykker verbalhandlingen sett fra dette synspunktet
EKSEMPEL
  • norsk har ikke aspekt (som egen bøyningskategori)
foreldet
 utseende
; preg
SITAT
  • selv den utallige menneskemasse … formaar ikke at give stedet en aspect af vedvarende liv og beboelse
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 144 1849)
4.1 
litterært
 side, omstendighet (ved sak, spørsmål e.l.)
EKSEMPEL
  • sakens juridiske aspekter
SITATER
  • de aspekter af tilværelsen, som kommer i betragtning ved skatteligningen
     (Verdens Gang 1897/32 Nils Kjær)
  • en tilfredsstillende løsning på atomansvarsproblemet er det mest presserende aspektet ved ikke-sprednings-problemet
     (Samtiden 1965/591)
  • Aftonbladet understreket det [rituelle] aspektet ved selvmordet
     (Torgrim Eggen Gjeld 226 1992)
  • utroskap … hadde et religiøst aspekt
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • vi tvilte ikke på fundamentale aspekter ved vår tilværelse eller eksistens
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • hele den menneskelige tilværelse i alle dens aspekter og avskygninger
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)