tvistighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tvistigheten, tvistigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvistigheten
ubestemt form flertall
tvistigheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
; konflikt
SITATER
-
[jeg har sett] uvillie over en fællesstræben, der saaledes kan falde i tvistighed
-
[I] sluttede forliget for at ende de lange tvistigheder
-
små juridiske tvistigheder
-
avgjøre sine tvistigheter i små, men hete trefninger
-
har noen kiv og tvistigheter seg imellom, vil [staven] dømme om hvem som har rett og urett