Det Norske Akademis Ordbok

"i arv"

71 treff

  • arvegård

    substantiv gård som noen får eller har fått i arv ...
  • arvelen

    substantiv len som går i arv ...
  • familiesølvtøy

    substantiv sølvtøy som har gått i arv i familien ...
  • fedrenegods

    substantiv fedrene gods ...
  • ættegods

    substantiv gods som har gått i arv i en ætt jf. ættegård ...
  • skjoldmerke

    substantiv heraldisk merke, figur i våpenskjold ...
  • brennevinsos

    substantiv brennevinsdunst jf. os ...
  • stamgods

    substantiv eiendom som ikke kan avhendes, men som må gå i arv (etter visse fastsatte regler) ...
  • familiegalskap

    substantiv galskap, sinnslidelse som er arvelig, galskap, eksentrisitet som tilsynelatende går i arv ...
  • beherskethet

    substantiv det å ha selvbeherskelse, være behersket ...
  • stamhus

    substantiv eiendom som ikke kan avhendes, men som må gå i arv (etter visse fastsatte regler) ...
  • odelsarv

    substantiv jordeiendom, gård som er arvet ved odelsrett, arv, rettighet e.l. som er gått i arv i en rekke slektsledd i et samfunn ...
  • arv

    substantiv arvet formue, biologisk overføring av fysiske og psykiske egenskaper fra generasjon til generasjon, noe som er overtatt fra eldre generasjoner det å arve(s) ...
  • arvgi

    verb gi i arv ...
  • åndsarv

    substantiv ideer, kulturelle åndsverk som overføres, som er tatt i arv, overført fra en tidligere generasjon ...
  • barneleke

    substantiv leketøy ...
  • brudesølv

    substantiv brudesmykker av sølv jf. brudedaler og brudegull ...
  • hellenisere

    verb gjøre hellensk ...
  • ættehus

    substantiv hus som har gått i arv i en ætt jf. ættegods, ættegård ...
  • drikkesyke

    substantiv sykelig trang til alkohol jf. drikke ...
  • flintis

    substantiv flintskallet person, flintskallet ...
  • hjemmenorsk

    adjektiv ekte norsk jf. norsknorsk ...
  • hohenstaufer

    substantiv medlem av en tysk adelsslekt fra borgen Hohenstaufen ...
  • innestenge

    verb stenge, lukke inne jf. innestengt ...
  • stortingsverv

    substantiv verv, arbeid som stortingsrepresentant ...
  • nedarves

    verb gå i arv fra generasjon til generasjon, som har gått i arv (biologisk eller juridisk)som er gått i kulturell arv ...
  • baroni

    substantiv en barons stamgods (eiendom som ikke kan avhendes, men som må gå i arv) ...
  • kollasjon

    substantiv sammenligning (av to tekster) linje for linje for å oppdage avvik eller utelatelser, undersøkelse av om en bok er komplett, gjentagelse av tall og navn (i telegram) fra...
  • mønsterbok

    substantiv bok som inneholder mønstre til å arbeide (særlig sy, brodere) etter, prøvebok med (stoff)mønstre ...
  • husinventar

    substantiv inventar, møbler i et hus, person som i lang tid har hørt til et hus som tjener ...
  • moabittinne

    substantiv kvinnelig moabitt ...
  • fideikommiss

    substantiv eiendom som ikke kan avhendes, men som må gå i arv (etter visse fastsatte regler) ...
  • arvestykke

    substantiv arvet gjenstand, især eiendel som har gått i arv i flere generasjoner ...
  • darwinisme

    substantiv utviklingslæren slik som Darwin og andre forskere har utformet den ...
  • iberegne

    verb ta med i beregningen ...
  • mannelig

    adverb på en heltemodig måte ...
  • naturarv

    substantiv naturområde, naturfenomen e.l. sett som en verdi som går i arv fra generasjon til generasjon, og derfor må vernes jf. kulturarv ...
  • epigenetikk

    substantiv læren om hvordan aktiviteten og funksjonen til genene endres uten at selve arvestoffet, DNA, endres ...
  • marxistisk

    adjektiv som gjelder eller bygger på marxismen ...
  • nepobaby

    substantiv barn av berømt person som har fordeler og oppnår suksess som følge av slektskapet ...
  • storhetsdrøm

    substantiv drøm, ønske om storhet jf. stormannsgalskap ...
  • bondepraktika

    substantiv bok med kalendarisk innhold og værspådommer, beregnet på bønder og utbredt i eldre tid ...
  • dynasti

    substantiv slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land, (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon ...
  • uavhendelig

    adjektiv som ikke kan avhendes jf. ufortapelig, umistelig ...
  • adelsbrev

    substantiv kongelig dokument som gir adelig tittel og adelige rettigheter, jf. brevadel og borgerbrev, naturlig adelskap som trer frem gjennom personlige egenskaper eller prestasjoner ...
  • mesterskap

    substantiv overlegen ferdighet eller dyktighet, (seier i) større konkurranse jf. mester, kretsmesterskap, norgesmesterskap, verdensmesterskap ...
  • forbrytersk

    adjektiv som er typisk for forbrytere, ekstremt ansvarsløs ...
  • forretningsmann

    substantiv person, mann som lever av å drive forretning (især i større omfang) jf. forretningskvinne ...
  • fargeskala

    substantiv gruppe av farger som kan oppstilles i et system svarende til rekkefølgen av regnbuens farger, idet de varierer med hensyn til f.eks. kulør eller styrke jf. skala ...
  • etterslekt

    substantiv slekt, generasjon sett i forhold til tidligere levende slekter ...
  • avkorte

    verb gjøre kortere, gjøre fradrag (i) ...
  • uvesen

    substantiv forkastelig vesen, virksomhet, bråk utyske ...
  • eie

    substantiv det å eie, noe som man eier jf. eige ...
  • diffus

    adjektiv spredt, (jevnt) fordelt i alle retninger, (jevnt) utbredt (i kroppen eller i en kroppsdel) uten (klar) avgrensning, uklar ...
  • gen

    substantiv del av et kromosoms nukleinsyre som styrer funksjonene i alle celler, egenskap ...
  • embete

    substantiv tjeneste, håndverk, høyere statsstilling hvis innehaver utnevnes av Kongen i statsråd ...
  • holdning

    substantiv det å holde(s), bare i sammensetninger som husholdning, måte man holder eller fører kroppen sin på, rank, verdig kroppsstilling karakter, jf. holde, (grunnl...
  • lettsindig

    adjektiv som ikke tenker over eller bryr seg om følgene av sine handlinger, som vitner om eller er preget av tankeløshet, av mangel på alvor og ansvarsfølelse som ik...
  • religion

    substantiv (organisert) gudsdyrkelse, tro på, lære om, forhold til en eller flere guddommer, jf. kult, kultus, rite; jf. også verdensreligion, naturreligion, åpenbarings...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • sølv

    substantiv mykt metallisk grunnstoff med svært høy elektrisk og termisk ledningsevne (høyest av alle metaller), brukt i elektrisk og elektronisk industri, i fototeknikk, til ...
  • kjød

    substantiv menneskes eller dyrs kropp, organisme, især menneskekroppens forgjengelige aspekt med vekt på dens syndige, lavere tilbøyeligheter, avstamning til forskjell fra &ar...
  • drift

    substantiv det å holde en virksomhet i gang, sterk indre tilskyndelse flokk av dyr som drives eller beveger seg samlet, tømmer under fremdriving, stoll, ort, sjakt eller annet arbei...
  • ledd

    substantiv bevegelig forbindelse mellom knokkelender, parti som ligger nærmest, umiddelbart omkring leddet, leddforbindelsen jf. albuledd, fingerledd, hofteledd, kneledd, skulderledd, t&ar...
  • ingen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen ikke noe(n) (av en bestemt gruppe), ikke noe(n) som helst ...
  • utvikle

    verb vikle, folde (noe) ut (av noe), få til å komme frem eller bli til, (gradvis) få til å oppstå, vokse frem hos en selv, (gradvis) fremkomme eller oppst&ar...
  • sen

    adjektiv langsom, som venter lenge, ikke forhaster seg, som krever lang tid (og er møysommelig eller vanskelig) som lar (lenge) vente på seg, på et tidspunkt som ligger ette...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • å

    interjeksjon ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 71 av 71 totalt