fideikommiss
substantiv
UTTALE[fide-ikomi´s:], [fidæikomi´s:]
ETYMOLOGI
fra latin fidei commissum 'betrodd (gods)', grunnbetydning 'overdratt til troskap', av fidei, dativ entall av fides 'troskap', og perfektum partisipp av committere 'overdra'
BETYDNING OG BRUK
jus, om forhold før 1814 eller utenlandske
forhold
eiendom som ikke kan avhendes, men som må gå i arv (etter
visse fastsatte regler)
SITAT
-
hårdere ble Jacob Nielsen rammet da det Ancherske fideikomiss som han var medinteressert i måtte oppgi sitt bo i 1819(St. Hallvard 1973/213)