Det Norske Akademis Ordbok

arvestykke

arvestykke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Erbstück; annet ledd stykke
BETYDNING OG BRUK
arvet gjenstand, især eiendel som har gått i arv i flere generasjoner
EKSEMPEL
  • et gammelt arvestykke
SITATER
  • [kirken] er et ædelt arvestykke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 154)
  • små arvestykker plassert på en skjødesløs og sjølironisk måte
     (Dag Solstad Roman 1987 187 1987)
  • [de] to møblene var arvestykker
     (Linn Ullmann De urolige 297 2015)
  • overført
     
    for Nietzsche blir perspektivismen det viktigste positive arvestykke fra Kant
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 490 1994)
     | det viktigste han viderefører i sin filosofi