MODERAT BOKMÅLintet, ingen
nøytrum
intet
flertall
ingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt enginn, opprinnelig engi, eingi; intetkjønn entall dansk form intet, av gammeldansk æncti, æncte (med analog -t), grunnbetydning 'ikke et', sideform til norrønt ekki, intetkjønn entall av enginn; se ikke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
vanligvis pronominalt; med henvisning til en kjent
gruppe (ofte angitt av preposisjonsfrase med av)
ikke noe(n) (av en bestemt gruppe)
2.1
pronominalt
2.2
attributivt
2.2.1
som bestemmelse i substantivfrase med funksjonen
subjektspredikativ; brukt for å uttrykke at den mengden eller kvaliteten
som subjektet representerer, er svært liten eller lav
(en, et) svært lite(n)
; (en, et) ubetydelig
2.2.2
som bestemmelse i substantivfrase med funksjonen
subjektspredikativ; brukt til (karakteriserende) (adjektiv og) substantiv
for å understreke at subjektet (overhodet) ikke har de egenskapene
som (adjektivet og) substantivet forbindes med, ofte slik at hele
substantivfrasen får samme betydning som et antonym til substantivet
2.2.3
brukt med henvisning til noe(n) nettopp nevnt for
å uttrykke en sterk benektelse av hele utsagnet
1
vanligvis pronominalt; med henvisning til en kjent
gruppe (ofte angitt av preposisjonsfrase med av)
ikke noe(n) (av en bestemt gruppe)
SITATER
-
dræb ingen! Sår ingen!
-
ingen bedre? Halvfemte for kramkarlskræppen?
-
ingen af alle de andre hørte det
-
et blik som ingen glemte
-
Harriet kunne ingen av gatenavnene i Bergen(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
-
ingen av oss følte oss hjemme i kroppene våre
-
etterhvert møter jeg flere. Ingen har den samme versjonen, ingen forteller den samme historien
-
kroppene jobbet trutt og jevnt med små økter av hvile … Ingen protesterte, ingen gjorde opprør(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
2
uten henvisning til noen kjent gruppe
ikke noe(n) som helst
2.1
pronominalt
SITATER
-
ingen er god, uden een nemlig Gud(Matt 19,17 eldre oversettelse; 1930: det er bare én som er god)
-
nu vil jeg sove; men det nytter mig til intet
-
Myre ænsed ingen og intet(Amalie Skram Samlede Værker II 452)
-
ved De ingen anden, som er mig lig?
-
intet har du syndet, min eneste gut
-
her op til mig har ingen lov til at komme
-
mit skal min søns hjerte være. Mit og ingen andens
-
intet så småt at ej finnes et mindre, ingen kan se
-
naadigherren lod som intet
-
nu kom Barbro og gjorde dette til intet| jf. tilintetgjøre
-
ingens arm [er] som hans [Bjørnsons] at føre
-
til slutt blir centralene alt og bonden intet(Aftenposten 1933/311/2/1)
-
ingen med vettet i behold vandret ute i natten så sant det kunne unngås(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
-
en kvinne han intet kunne føle for
-
med underforstått substantiv som viser til noe nettopp nevntjeg prøvde å finne noen trøstende ord, men jeg fant ingen(Marita Fossum Forestill deg LBK 2005)
UTTRYKK
ingen over, ingen ved siden
ikke en eneste person (som) er jevnbyrdig, på samme (høye)
nivå
-
hun staar i kunstverdenen som et nummer for sig selv; i sin retning har hun ialfald ingen over eller ved siden af sig(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1852 149)
intet mindre (enn)
se mindre
2.2
attributivt
SITATER
-
nu lidt alene os imellem – til ingen anden – forstaaer du!(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 91 (1832) Jørgen Moe)
-
slet intet guld du fik i arv
-
for en fuldtro ven kan ingen mand gøre formeget
-
jeg har ingen del i dette
-
jeg kommer ingen vej med Dem
-
jeg har ingen tørst
-
det havde jeg da ingen anelse om
-
hun aner ingen fare
-
det er der ingen tvil om
-
nu ingen fortielse mere
-
der var intet raad for, – han maatte rejse
-
jeg ved om ingen anden lykke i dette liv(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 98)
-
han hadde ingen illusjoner om at hun kom til å skjenke ham lykken
-
ingen post i dag heller(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
-
masurkaen behersker hun som ingen annen(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
-
vi kommer ingen vei hvis vi må vente på alt hele tiden(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)| jf. vei
UTTRYKK
det har ingen nød
se nød
ane fred og ingen fare
se ane
ingen årsak
se årsak
på ingen måte
se måte
til ingen nytte
se nytte
late som ingen ting
se late
ingen (verdens) ting
se ingenting
intet nytt er godt nytt
se nytt
slett ingen
se slett
2.2.1
som bestemmelse i substantivfrase med funksjonen
subjektspredikativ; brukt for å uttrykke at den mengden eller kvaliteten
som subjektet representerer, er svært liten eller lav
(en, et) svært lite(n)
; (en, et) ubetydelig
SITATER
-
tredve aar er sagtens ingen alder
-
en dame … sagde til Ibsen: Kjære hr. doktor, sytti aar er jo ingen alder for en herre! Opriktig talt er heller ikke seksti aar nogen alder, specielt for en herre. Ingen alder er noen alder
-
tre år er ingen tid når man tar i betraktning at fontenen skal stå … gjennom generasjoner(Dagbladet 1931/224/5/3)
UTTRYKK
ingen sak
se sak
2.2.2
som bestemmelse i substantivfrase med funksjonen
subjektspredikativ; brukt til (karakteriserende) (adjektiv og) substantiv
for å understreke at subjektet (overhodet) ikke har de egenskapene
som (adjektivet og) substantivet forbindes med, ofte slik at hele
substantivfrasen får samme betydning som et antonym til substantivet
SITATER
-
farten nedad livets elv er ingen leg
-
Libanios er ingen stor mand
-
vær nu ingen tåbe
-
[det er] ingen ringe sum
-
du er jo ingen selskabsmand, Rubek
-
å stå i jernvarehandelen og telle skruer er vel inga framtid, akkurat
-
da jeg var ung var jeg ingen glad laks før formiddagsmaten(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
2.2.3
brukt med henvisning til noe(n) nettopp nevnt for
å uttrykke en sterk benektelse av hele utsagnet
SITATER
-
det kom bare ingen Stefana
-
han sa at en likbil skulle hente henne. Men jeg satt ved vinduet i timevis. Det kom ingen sort bil(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)