Det Norske Akademis Ordbok

gen

gen 
substantiv
BØYNINGet; genet, gener
UTTALE[ge:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk genos 'slekt, rase'
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 del av et kromosoms nukleinsyre som styrer funksjonene i alle celler
; arvefaktor
; arveanlegg
EKSEMPLER
  • dominante og recessive gener
  • gode og dårlige gener
SITATER
  • disse åtte oldeforeldrene dine har likevel gitt deg dine gener, for knapt 60–70 år siden var de unge og ga sine gener videre til den som i sin tur avlet den som ga deg dine gener
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • kreft er egentlig bare løpske gener
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
  • i dagligtale
     
    jeg hadde det samme i meg [som tantes egenskaper], ikke som et gen, men som en mulighet
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 74 2021)
     | noe arvelig
  • de fleste gener vi bærer, er mildt modifiserte utgaver av gener vi finner hos andre dyr, gener som har vært med oss fra «tidenes morgen»
     (Dag O. Hessen Liv 168 2021)
UTTRYKK
det ligger i genene
det er arvelig
  • har du arvet hans konsentrasjonsevne og «kommepåhukommelse»? – Det ligger i genene
     (Aftenposten 03.11.1984/7)
  • i noen familier går ulykken i arv, det ligger i genene
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 24 2021)
2 
i videre bruk
 egenskap
; evne
SITATER
  • [Jens] Stoltenberg ser ut til å mangle genet for å kunne svare «ja» og «nei» på spørsmål
     (Bergens Tidende 16.05.2013/24–25)
  • jeg var overbevist om at jeg ikke hadde genet som skulle til for å ta imot kjærlighet
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 101 2017)