Det Norske Akademis Ordbok

dynasti

dynasti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dynastiet, dynastier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dynastiet
ubestemt form flertall
dynastier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dynasti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin dynastia, fra gresk dynasteia 'makt, herredømme', avledet av dynastes; se dynast
BETYDNING OG BRUK
1 
slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land
; fyrstehus
; herskerslekt
EKSEMPEL
  • Habsburg-dynastiet
SITAT
  • det [var] prinser til å overta tronen etter den unge kongen, og dynastiets fremtid var sikret
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2 
(mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon
EKSEMPEL
  • dynastiet Rothschild
SITATER
  • i Sverige [hadde man hatt operasjefene] Naumann, Vogler og et helt dynasti Berwald
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 29 1998)
  • Mogens Lauritsøn [ble] en av Christianias rikeste menn. Han la grunnlaget for et lite dynasti i Groruddalen
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)