kollasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollasjonen, kollasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollasjonen
ubestemt form flertall
kollasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin collatio (genitiv collationis), 'sammenligning', verbalsubstantiv til conferre 'bære, føre sammen, samle'; jf. kollasjonere
BETYDNING OG BRUK
1
filologi
sammenligning (av to tekster) linje for linje for å oppdage
avvik eller utelatelser
2
bokbinderfag
undersøkelse av om en bok er komplett
3
telekommunikasjon
gjentagelse av tall og navn (i telegram) fra mottagerstasjon
tilbake til senderstasjon (for å kontrollere at man har oppfattet
riktig)
4
jus
avkortning i arv for utbetalt forskudd