hohenstaufer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hohenstauferen, hohenstaufere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hohenstauferen
ubestemt form flertall
hohenstaufere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå(ə)nʃtao´fər]
ETYMOLOGI
fra tysk Hohenstaufer, avledet av navnet på borgen og berget Hohenstaufen i Baden-Württemberg; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
om eldre tyske forhold
medlem av en tysk adelsslekt fra borgen Hohenstaufen
SITAT
-
sine storhetsdrømmer tok nok Signoriaen delvis i arv fra den fantasifulle hohenstaufer [Fredrik II]