flintis
substantiv
BØYNINGen; flintisen, flintiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flintisen
ubestemt form flertall
flintiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli´ntis]
ETYMOLOGI
avledet av flintskallet med suffikset -is
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
flintskallet person
2
muntlig, i mer adjektivisk bruk
flintskallet
SITATER
-
bonden som dro av seg lua …, flintis, strøk ei hånd over skallen og myste mot sola
-
å miste håret går i arv. Er fatter’n flintis, er alt håp ute(Dagbladet 21.06.1997/del 2/6)