Det Norske Akademis Ordbok

flintis

flintis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; flintisen, flintiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flintisen
ubestemt form flertall
flintiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli´ntis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flintskallet med suffikset -is
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 flintskallet person
muntlig, i mer adjektivisk bruk
 flintskallet
SITATER
  • bonden som dro av seg lua …, flintis, strøk ei hånd over skallen og myste mot sola
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 123 1994)
  • å miste håret går i arv. Er fatter’n flintis, er alt håp ute
     (Dagbladet 21.06.1997/del 2/6)