Det Norske Akademis Ordbok

uvesen

uvesen 
substantiv
BØYNINGet; uvesenet, uvesener
ETYMOLOGI
etter tysk Unwesen; jf. u- og vesen
BETYDNING OG BRUK
1 
forkastelig vesen, virksomhet
; forargelig fremferd, oppførsel
SITATER
  • Thorborg drev sit uvæsen, saa det var en skam at se paa for kristelig folk
     (Bernt Lie Mot Overmagt 97 1907)
  • [biskopen] beklaget sig meget over sektens uvæsen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 53 1919)
  • alt dette uvæsen [at alle ting går i arv] måtte der da kunne gøres en ende på
     (Henrik Ibsen De unges forbund 11 1874)
  • mangel på inspeksjon [førte] til at uvesenet [mobbingen] fikk florere temmelig fritt
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1 
bråk
; leven
SITATER
  • de amerikanske filmstjerner og alt det uvæsen, som fulgte i deres spor
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 28 1929)
  • [foreldrene] syntes ikke at ta [barnas] uvæsen videre alvorlig
     (Sigrid Undset Husfrue 275 1921)
  • om du hører skrik og annet uvesen her nede fra, så er det kona
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2 
utyske
; uhyre
SITAT
  • det var en trebent kjøter som nå gjorde sitt beste for å bite kongen i leggen, og han måtte sparke veldig for å bli kvitt uvesenet
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)