Det Norske Akademis Ordbok

forretningsmann

forretningsmann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person, mann som lever av å drive forretning (især i større omfang)
 | jf. forretningskvinne
EKSEMPLER
  • gjøre karriere som forretningsmann
  • en dyktig, velstående forretningsmann
SITATER
  • begavet taler og dygtig forretningsmand
     (Andreas Munch Barndoms- og Ungdoms-Minder 7 1874)
  • jeg [er] forretningsmand fra sjælen til støvlelappen
     (Jonas Lie Faste Forland 6 1899)
  • du skjønner ikke, hvorledes en forretningsmand vokser sammen, under et umådeligt ansvar, med den forretning, han tager i arv
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 105 1877)
  • ironisk
     
    forretningsmannen Grieg [drev] reklamevirksomhet ved å sette leilighetsdikt av Drachmann om i toner
     (Børre Qvamme Musikk 169 1944)
  • [fru Meck viste] seg å være en glimrende forretningsmann
     (Alf Due Femten musikerskjebner 158 1948)
  • det mektige høithvelvede rum … gjenlød av den skurrende metallklang som er grunntonen i den amerikanske forretningsmanns stemning
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 138)