Det Norske Akademis Ordbok

"høyeste grad"

64 treff

  • høybåtsmann

    substantiv matrosunderoffiser av høyeste grad jf. båtsmann ...
  • pin

    adverb fullstendig ...
  • høypresis

    adjektiv i høyeste grad presis eller nøyaktig ...
  • høystberømmelig

    adjektiv i høyeste grad berømmelig eller rosverdig jf. høystsamme ...
  • superlativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, er av høyeste grad, jf. positiv, komparativ, adjektivform eller adv...
  • høystkjær

    adjektiv i høyeste grad gledelig ...
  • høystvelsignet

    adjektiv i høyeste grad velsignet ...
  • hyperaktuell

    adjektiv i høyeste grad aktuell ...
  • hyperelegant

    adjektiv i høyeste grad elegant ...
  • stykkjunker

    substantiv underoffiser av høyeste grad i artilleriet jf. fanejunker ...
  • entomolog

    substantiv person med entomologi som fag ...
  • topphemmelig

    adjektiv som (må) holdes absolutt hemmelig ...
  • høyaktuell

    adjektiv i høyeste grad aktuell ...
  • seiersgudinne

    substantiv gudinne som råder for seier i strid (særlig om Nike og Victoria i henholdsvis gresk og romersk mytologi) ...
  • riksmarskalk

    substantiv general av høyeste grad, hoffmarskalk ...
  • fullmyndighet

    substantiv høyeste grad av myndighet ...
  • kommandersersjant

    substantiv underoffiser av nest høyeste grad (mellom fanejunker og furér) i den norske hær ...
  • knall-

    sammensetningsledd av høyeste grad, jf. knallende, av beste sort, kraftig og ren ...
  • våpensmed

    substantiv smed, håndverker som lager våpen, våpenreparatør av høyeste grad i artilleriet ...
  • op-kunst

    substantiv kunstretning basert på optiske (f.eks. perspektiviske) virkemidler ...
  • ultrafeminin

    adjektiv i høyeste grad feminin, kvinnelig ...
  • premierløytnant

    substantiv løytnant av høyeste grad til forskjell fra sekondløytnant ...
  • ultramaskulin

    adjektiv i høyeste grad maskulin, mandig ...
  • ultramoderne

    adjektiv i høyeste grad moderne ...
  • sentiment

    substantiv følelse, (følelsesbetont) oppfatning jf. markedssentiment ...
  • hørselshemmet

    adjektiv som har nedsatt (eller ingen) hørsel ...
  • kamskjell

    substantiv fellesbetegnelse for muslinger i kamskjellfamilien, lukkemuskel hos kamskjell, brukt i matlagning ...
  • skadeforebyggende

    adjektiv som forebygger skade(r) ...
  • superlativisk

    adjektiv som uttrykker høyeste grad, som overdriver ...
  • fanejunker

    substantiv underoffiser av høyeste grad i infanteriet ...
  • hypermoderne

    adjektiv i høyeste grad moderne ...
  • kommandør

    substantiv sjøoffiser med grad mellom kontreadmiral og kommandørkaptein, tilsvarende oberst i Hæren og Luftforsvaret, offiser av nest høyeste grad (høyeste nas...
  • prøvespill

    substantiv spill for å teste, prøve (ut) noe, spill for å gi prøve på dyktighet (og eventuelt få kontrakt e.l.) ...
  • admiral

    substantiv marineoffiser av høyeste grad, overbefalingsmann over samling av skip som tilhører et admiralskap jf. viseadmiral, kontreadmiral, stor svart og brun sommerfugl med r&osl...
  • bejae

    verb si ja til jf. livsbejaende ...
  • galakse

    substantiv stort system av stjerner ...
  • utenomjordisk

    adjektiv, adverb som foregår, skriver seg fra, befinner seg utenfor Jorden, i høyeste grad ...
  • nybrottsmann

    substantiv person (mann) som rydder land til dyrking, utfører nybrott, person (mann) som utfører nybrott, nybrottsarbeid ...
  • sentrallyriker

    substantiv person som skriver sentrallyrikk, dvs. lyrikk med emner som er sentrale for dikterens eget følelsesliv (f.eks. kjærligheten, naturen, døden) ...
  • ubetalelig

    adjektiv som ikke kan verdsettes høyt nok, svært morsom, i høyeste grad ...
  • idioti

    substantiv dumhet, alvorligste form for psykisk utviklingshemning ...
  • toppmål

    substantiv en trestammes diametermål i toppen, rikelig mål, tilmålt mengde (egentlig med topp), jf. strøket mål, aller høyeste grad, mål (av noe uhe...
  • kjede

    substantiv sammenhengende, båndlignende rekke av ledd (især av metall og oftest i form av ringer) som er stukket inn i hverandre eller forbundet på annen måte jf. halskje...
  • toppmålt

    adjektiv som utgjør toppmål, som utgjør et toppmål ...
  • general

    substantiv offiser av høyeste grad i en hær, øverste leder i Frelsesarmeen og jesuitterordenen, (øverste) sjef, leder (for arrangement) jf. sammensetninger som festg...
  • tipp topp

    adjektiv førsteklasses, i høyeste grad ...
  • galla

    substantiv høytidelig fest, især med middag, festarrangement hvor man møter i pent antrekk, og hvor de fremste på et område hedres særlig høytidelig ...
  • formå

    verb evne, bevege, få til å gjøre noe ...
  • strålende

    adjektiv som stråler, som sender ut elektroner, ioner eller elektromagnetiske bølger, som stråler, praktfull, enestående overstrømmende ...
  • utsøkt

    adjektiv utvalgt og av høyeste kvalitet, som er søkt gjort så fin, så fullkommen som mulig, usedvanlig fin, elegant e.l., som i uvanlig, i høyeste grad er det ...
  • vettløs

    adjektiv som mangler, har lite vett, ufornuftig, naiv (på grunn av mangel på livserfaring), ubesindig (på grunn av redsel, sinne e.l.) som vitner om uforstandmeningslø...
  • ytterlig

    adverb, adjektiv langt ute mot kant, rand, ende, spiss e.l., utvendig, ytterliggående, preget av heftighet, håndgripeligheter eller (også) hissig ordveksling, uvanlig stor i h&oslas...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • pike

    substantiv barn av hunkjønn, til forskjell fra gutt, ugift (ung) kvinne, jf. ungpike, brudepike, festepike og alvepike, (yngre, ugift) kvinne som er ansatt for å ta seg av husarbe...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • bedre

    adjektiv i høyere grad god, mer vel mer hensiktsmessig, dyktigere, mindre vanskelig, mer nøyaktig, rikeligere, mer aktverdig, lojal, riktig god, som er av en (relativt) h&...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • helt

    adverb uten tilsetning av annet stoff eller materiale, fullt ut, ofte svarende til like, helt gjennom, helt ut ...
  • deilig

    adjektiv usedvanlig skjønn, vakker, vakker og tiltrekkende, nydelig som gir følelse av lykke og velbefinnende, velsmakende særlig jf. bra ...
  • grad

    substantiv trinn i en (tenkt) skala, utstrekning, bøyningskategori hos adjektiver og adverb som angir relativ mengde, intensitet e.l., (nærmere eller fjernere) slektskapstrinn trin...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt