Det Norske Akademis Ordbok

nybrottsmann

nybrottsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person (mann) som rydder land til dyrking, utfører nybrott
SITATER
  • [de hadde] prøvd seg som nybrottsmenn i Brasil
     (Ingrid Semmingsen Drøm og dåd 48 1975)
  • hustuften efter den første nybrottsmannen
     (Terje Stigen Avikfjord 121 1977)
2 
overført
 person (mann) som utfører nybrott, nybrottsarbeid
; foregangsmann
; (mannlig) pioner, banebryter
SITATER
  • på yrkesskolevesenets område har [Eiler Prytz] vært en nybrottsmann med skapende fantasi
     (Norsk Biografisk Leksikon XI 193 Einar Høstmark 1952)
  • de to nybrottsmenn blant billedhuggerne [dvs. Nanni og Donatello] får en sterk innflytelse på noen få elever og medarbeidere
     (Ragna Stang De store billedhuggere og borger-republikken Firenze 10 1959)
  • selv om Ockham ofte omtales som modernitetens nybrottsmann, var han i høyeste grad et produkt av middelalderens universitets- og trossystem og godt forankret i skolastisk tankegang
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 40 2012)