Det Norske Akademis Ordbok

sentrallyriker

sentrallyriker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lyriker
BETYDNING OG BRUK
person som skriver sentrallyrikk, dvs. lyrikk med emner som er sentrale for dikterens eget følelsesliv (f.eks. kjærligheten, naturen, døden)
SITATER
  • med Erik Bystad har norsk samtidspoesi fått en selvstendig og sterk sentrallyriker. Han er en seer, men disiplinert som en forsker
     (Håvard Rem Den femfotete kamel 68 1990)
  • som en modernistisk Rudolf Nilsen i København, var det … som sentrallyriker han [dvs. Michael Strunge] nådde lengst
     (Jan E. Hansen De døde 106 1996)
  • i hvert av hennes [dvs. Gunvor Hofmos] dikt ligger hele hennes diktning. Hun er en sentrallyriker i høyeste grad
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 471 2000)
     | sitat Inger Hagerup
  • Gunnar Larsen er både sentrallyriker og folkelivsskildrer, en inderlighetspoet og en bruksdikter
     (Gunnar Larsen En avismanns samlede poesi Jan Erik Vold 6)
     | fra forordet