Det Norske Akademis Ordbok

stykkjunker

stykkjunker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Stückjunker; første ledd Stück 'kanon, skyts'; jf. stykke og junker
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
 underoffiser av høyeste grad i artilleriet
 | jf. fanejunker
SITAT
  • i 1739 ble [han] utnevnte til stykkjunker på Kongsvinger festning
     (Trygve Width Eventyrlyst 200 1944)